Vi er godt inne i et viktig valgår, samtidig ser vi en dramatisk økning i polarisering ikke bare «der ute» men også her hjemme. Tydeliggjort av siste ukers store politikse snakkiser. I kulissene står de globale teknologigigantene, som den sterkeste bidragsyteren til polariseringstrenden, og tvinner politikere og folket rundt lillefingeren.

Les mer: - Norske mediehus kommer ikke til å ta rotta på Mark Zuckerberg

Når det er valg er det viktig for partiene å nå ut til folk, der de er. Og det er få i Norge som ikke er på noe sosialt medium i dag. Plattformene noe fristende: muligheten til å betale for å sende målrettede budskap, som baserer seg på: alder, bosted, legning, interesser, og mye mye mer. Det lar partiene treffe presist og utnytte hver annonsekrone maksimalt. Det er effektivt, men ikke ufarlig.

For samtidig som politiske partier kjøper annonser og lager innhold, samler plattformene inn enorme mengder data. Brukernes engasjement blir analysert og brukt til å dytte folk i retning av innhold som skaper mer engasjement og sterkere reaksjoner. Her har plattformenes algoritmer klare preferanser. Hat engasjerer og de dytter innhold som fører til mer sinne, frykt og splid. Det er ikke bare markedsføring, det er systematisk påvirkning.

Mens minister etter minister hever pekefingre og EU gir bøter til Meta for direkte brudd på DMA, gjør partienes markeds- og kommunikasjonsapparat klare annonser som skal rulle ut på gigantenes plattformer frem mot valget. Ved forrige stortingsvalg brukte de ni stortingspartiene 25 millioner kroner på annonser i sosiale medier. Disse pengene fordelte seg på over 15.000 annonser hos Facebook, Instagram og Snapchat. For årets valg er det vanskelig å se for seg at noen partier har kuttet budsjettet, men heller lagt til TikTok i plattform-miksen. Summene som betales til gigantene kommer på toppen av alt arbeid som brukes for å lage organisk innhold. Innhold som igjen vil spille sin rolle for hvordan nordmenn påvirkes av teknologigigantene, også etter valget.

Ved sin betalte og organiske tilstedeværelse på gigantenes plattformer legitimerer ikke bare partiene hvordan gigantene opererer, men de er med på en støtteaksjon verdt titalls millioner. Denne støtteaksjonen taler tydeligere enn alle verdens pekefingre.

Partienes aktivitet signaliserer både til Big Tech, og til samfunnet, at det er greit å samle inn enorme mengder data og bruke dataene på akkurat den måten man måtte ønske. Det blir vanskelig å se det som noe annet enn et spill for galleriet når gigantene blir kalt inn til møter av kultur- eller digitaliseringsministere for å svare på hvordan de skal forbedre seg.

De siste ukene har en reklamefilm fra FrP skapt overskrifter, og kritikken har haglet (med rette) mot det polariserende innholdet. Men mens vi henger oss opp i en reklame, vender vi blikket bort fra det langt større problemet: plattformene som reklamen ble vist på. Disse plattformene gjør ikke bare plass til polarisering, de bygger den inn i selve forretningsmodellen. Algoritmene deres er designet for å splitte, forsterke sinne, fremme ekkokamre og gi oss innhold som fyrer opp følelsene, fordi det er det som gir klikk. Plattformene som daglig påvirker millioner av nordmenn får gå fri. De får annonsekroner, de får tillit, de får politisk medvirkning.

Les: også: Los & Co får knallhard kritikk for ny Frp-reklame: - Skaper splid i samfunnet

Vi kan for all del ikke kaste inn håndkleet og si at vi ikke skal bruke mer krefter på David mot Goliat, at kampen mot teknologigigantene er tapt. For internett er en grunnleggende infrastruktur for demokratiet vårt, ikke noe som skal eies av de få store. Da blir internett en trist sorti. En gang, for det som kan virke som evigheter siden, var Google en «David» som sa «don’t be evil». Nå har Google tatt på seg Goliats rustning og «don’t be evil» er som snøen som falt i fjor. Derfor trenger vi nye utfordrere. De som bygger teknologi med et verdigrunnlag som setter mennesker over marginer. Disse selskapene trenger støtte, ikke bare med gode ord, men med bruk, med investeringer, med politiske beslutninger. Vi må tørre å tro vi kan endre status quo, ikke bare si «ta med marshmallows fordi det brenner i helvette».  

Nå må partiene være med i kampen for et bedre internett, ikke være gigantenes brikker i spillet om makt. Det finnes alternativer til algoritmestyrte, verdensherredømmesøkende, Big Tech.

Nordmenn og europeere har vist at de er lei Big Tech. Så hvorfor skal den politiske legitimeringen og støtteaksjonen for polariserende plattformer fortsette?