Når vi leser Kampanjes rapport om norske CMO-ers manglende plass rundt topplederbordet, ser vi et tydelig skille mellom Norge og resten av verden. EYs The Future of the CMO viser at 72 prosent av globale ledere forventer at CMO-en i løpet av de neste tre årene vil være en av de viktigste bidragsyterne til forretningsstrategien. Videre peker rapporten på at 81 prosent av CMO-er mener de har en sentral rolle i å drive vekst, innovasjon og transformasjon, langt utover tradisjonell markedsføring.

Enda viktigere er det hva CEO-er forventer av sine CMO-er fremover. Ifølge EY mener 77 prosent av CEO-er at CMO-rollen må utvikles til å være direkte ansvarlig for kundeopplevelse og vekst, ikke bare kommunikasjon. Dette betyr at CMO-er ikke lenger primært måles på merkevarekjennskap, men på hvordan de bidrar til bunnlinje, kundefornyelse og lønnsom vekst.

I mange globale selskaper som Amazon, Adobe og Nike har CMO-rollen allerede flyttet seg fra å være merkevareansvarlig til å bli en vekstleder som knytter sammen kundeopplevelse, data og forretningsutvikling.

Det burde være naturlig at CMO-en får dette mandatet. Brukeropplevelse, merkevareopplevelse og kundeinnsikt er i dag avgjørende vekstmotorer. I Norden og globalt har vi allerede sett selskaper gi CMO-en en sentral plass i toppledelsen nettopp fordi kundeperspektivet ikke lenger er en markedsføringsoppgave, det er en forretningsoppgave.

At norske CMO-er i mindre grad enn sine nordiske og globale kollegaer får plass i toppledelsen bør derfor sees på som en strategisk svakhet. Virksomheter som klarer å integrere CMO-rollen tettere med forretning, teknologi og kundeutvikling vil være bedre posisjonert for vekst fremover.

Men hvem eier dette arbeidet i norske virksomheter?

Tar vi en titt på de fleste toppledelser her til lands, så ser vi at alle selskaper har en CIO som eier teknologi. Alle har en CFO som eier økonomi. Men hvem eier kundeopplevelsen, den mest emosjonelle og samtidig mest forretningskritiske ressursen virksomheten har?

Er det ikke naturlig at det er CMO-en? Og ikke delt på dem som mener de har nok kompetanse om det?

Rory Sutherland oppsummerer paradokset glimrende:

«We are obsessed with logic and neglect psycho-logic. We optimize systems for efficiency but forget they have to be appealing to humans.»

Vi kan bygge perfekte teknologiske løsninger og optimalisere marginene ned til siste desimal, men uten en som forstår hvordan merkevare, opplevelse og psykologi skaper vekst, mangler vi et viktig bein å stå på.

I Norden og globalt har mange selskaper allerede gjort CMO-en til en sentral del av ledergruppen, ikke bare som markedsfører, men som kunde og vekstansvarlig. Det burde være et tankekors for norske virksomheter at vi fortsatt henger etter.