Det er noen år siden Stortinget ga regjeringen oppgaven om å utarbeid en strategi  for «vekst innenfor kreative industrier».  Flere næringsministere har jobbet med saken, og nå er dagens ansvarlige statsråd klar med «et veikart for kreativ næring».

- Kreativ næring skaper innhold som beriker livene våre og gir oss noe å leve for. Og så er det for mange noe å leve av. Flinke folk som kunstnere, forfattere, skuespillere og designere skaper innhold som setter farge på livene våre, og kan gi viktige bidrag til andre næringer. Dette må vi bygge videre på, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en melding. 

Den kreative næringen omfatter en rekke bransjer som kunst musikk, litteratur, film, dataspill, TV og radio, trykte og digitale medier, arkitektur, design og reklame og Myrseht har valgt seg ut lokalene til TV-produksjonsselskapet Strix som sted for å presentere de nye tiltakene (se liste i bunn av saken.)

- Norge har gode forutsetninger for vekst i kreativ næring, men vi trenger en helhetlig og målrettet satsing for å få økt verdiskaping, mer eksport og flere arbeidsplasser, sier næringsminister Myrseth.

Arbeidet med veikartet har pågått i en tid der mange kreative næringer opplever tøffe markedsforhold enten det er snakk om TV-produksjon, design eller reklame, som Kampanje har omtalt de siste årene. 

Les også: TV-omsetningen stuper med over 600 millioner: - Frykter det blir verre

Ett av satsingsområdene er eksporten av kulturelle og kreative produkter og regjeringen sier de «vil legge til rette for at kreativ næring skal lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport.»

- Vi har et rikt kulturliv og sterke teknologiske miljøer i Norge. Og utenriksstasjonene og Innovasjon Norge gjør en innsats for kulturell og kreativ næring i de viktigste internasjonale markedene. Dette er gode forutsetninger for å øke eksporten og lykkes i den internasjonale konkurranse, sier Myrseth.

Det nye veikartet skal blant annet gjøre det enklere å finne frem til virkemidlene med tanke på å øke eksporten, øke lønnsomheten til industrien og skape mer bærekraftige arbeidsplasser.

Her ser du noen av de utvalgte tiltakene: 

  • Videreføre en prioritert innsats for kulturell og kreativ næring i de viktigste internasjonale markedene med sikte på økt eksport og flere internasjonale oppdrag.

  • Følge opp eksportsatsingene på reiseliv og vareproduksjon og design.

  • Styrke Innovasjon Norges reiselivsoppdrag, der strategisk markedsføring av Norge som reisemål er en del av oppdraget. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å øke reiselivsbevilgningen til 205 mill. kroner.

  • Legge til rette for at flere prosjekter (bedrifter) innenfor kreativ næring kan kvalifisere seg for Innovasjon Norges ordninger rettet mot gründere og oppstartsbedrifter. For å oppnå dette er det viktig at Innovasjon Norge fortsatt har god kunnskap om næringen.

  • Følge opp stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter som har en rekke tiltak som skal bidra til at Norge blir et av verdens beste land å starte og drive bedrift i.

  • Forbedre kunnskapsgrunnlaget om kreativ næring. Regjeringen vil legge til rette for bedre kunnskap om kreative næringers økonomiske betydning, samt kartlegge hvilke verdinettverk som finnes i kreative næringer, og muligheter og utfordringer for vekst.

  • Vurdere en modell for hvordan DOGAs DIP-program kan tilpasses gründere og oppstartsbedrifter.

  • Videreføre insentivordningen for film- og serieproduksjoner.

  • Etablere en offentlig ressursgruppe for kreativ næring. Regjeringen vil etablere et offentlig nettverk for å fremme kunnskapsdeling, koordinering og samarbeid blant ressurspersoner som arbeider med kreativ næring nasjonalt. Dette kan bidra til bedre samordning av ulike initiativer og virkemidler som er relevante for kreativ næring.

  • Be Patentstyret prioritere opplæring av samarbeidspartnere i immaterielle rettigheter og videreutvikling av digitale læringsplattformer om immaterielle rettigheter og verdier.