Mange begynner å bli godt kjent med grønnvaskingens OBS-liste - bærekraftsordene vi skal være forsiktig med å bruke. Nå er det på tide å skrive den nye bærekraftsordboka.

EU har startet en storstilt kampanje mot grønnvasking. Taksonomien gir svaret på hva som er bærekraftig og ikke bærekraftig. Det første grønnvaskingsdirektivet utvider den såkalte «svartelisten» over urimelig handelspraksis til å omfatte flere typer grønnvasking. Nå venter vi på det andre grønnvaskingsdirektivet, som stiller krav til hvordan påstander om bærekraft skal dokumenteres.

Les også: - Bærekraft vil ha en sentral rolle i hvordan media planlegges og skapes 

«Klimavennlig», «miljøvennlig», «grønn» og «naturvennlig» står på toppen av grønnvaskingens OBS-liste. Det gjør også påstander om netto nullutslipp, som «klimanøytral», «CO2-nøytral», «karbonpositiv», «netto null» og «klimakompensert».

Nå må vi sammen skrive den nye bærekraftsordboka, som ikke bare forteller oss hvilke ord vi ikke bør bruke, men også hvilke ord vi kan bruke. For det er fremdeles rom for å markedsføre og kommunisere om bærekraft. Men da må bærekraftspåstandene være spesifikke og veldokumenterte.

Vær konkret!
Skal du bruke ord som «klimavennlig», må påstanden gi en samtidig forklaring på hvilke konkrete egenskaper ved produktene påstandene omfatter. Kunsten er å forklare helt konkret hva som gjør akkurat ditt produkt eller tjeneste bedre enn det loven krever og forbrukerne må kunne forvente av tilsvarende produkter eller tjenester.

Les også: Nordmenn vil straffe grønnvasking med store bøter: - Bilbransjen er notorisk

Har produktet et spesielt lavt karbonavtrykk eller ressursforbruk sammenlignet med tilsvarende produkter? Er produktet du selger mer holdbart enn tilsvarende produkter? Er det spesielt enkelt å vedlikeholde, reparere og oppgradere? Kan produktet gjenbrukes? Ombrukes? Er det for eksempel laget av 75 prosent resirkulert materiale? Ja, så fortell nettopp det! Er det produsert med spesielt lavt energiforbruk? Ved bruk av fornybar energi? Eller har kanskje hvitevarene et spesielt lavt energiforbruk når det tas i bruk av forbruker?

Ingen plass til «grønn» i den nye bærekraftsordboka?
Det er selvfølgelig en grunn til at «grønn» har vært så populært: Grønne lån, grønne bygg, grønn omstilling og grønn vekst - for ikke å glemme EUs eget program: «EUs grønne giv». Om det ikke er så presist, så er det enkelt.

Nå synger det på siste verset for «grønn». Forbrukertilsynet sier følgende om bruken av «grønn»: «[Det] skal det mye til for å kunne omtale sine produkter som «grønn», «miljøvennlig» eller «bærekraftig». Om en virksomhet omtaler sin virksomhet, sine produkter eller tjenester som grønne, bærekraftige eller miljøvennlige vil forbrukeren ha en forventning om at virksomheten, produktet eller tjenesten har ingen, eller bare en positiv, påvirkning på miljøet.»

Og det er jo bare å innse at de aller færreste produkter, tjenester og bedrifter har ingen – eller bare positiv – påvirkning på miljøet. Det er med andre på tide å sette seg ned og skrive den nye bærekraftsordboka.