Nordmenn vil straffe grønnvasking med store bøter: - Bilbransjen er notorisk

Flere mener norsk næringsliv er for rause med miljømerking. Nå kommer nye EU-regler som vil gjøre det ulovlig å markedsføre produkter med generelle miljøpåstander.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

Nordmenn irriterer seg grønn over miljøpåstander som ikke dokumenteres. Det viser en fersk undersøkelse som Opinion har gjennomført for Svanemerket.

I undersøkelsen «Nordic Consumer Sustainability Index 2024» kommer det nemlig frem at færre enn halvparten av de spurte stoler på at et produkt som markedsføres som miljøvennlig faktisk er det. I tillegg er det kun fattige 16 prosent som mener virksomheter gjør nok for å bidra til mer miljøvennlig produksjon og forbruk. 

- Det har lenge vært raust med bærekraftspåstander med vage formuleringer som «grønn» og «miljøvennlig», og jeg tror nok at en del virksomheter tar litt vel hardt i. Når det er sagt, intensjonen er som oftest god, men det man som virksomhet kommuniserer må kunne dokumenteres, sier Anne Grethe Henriksen, markeds- og kommunikasjonssjef i Svanemerket til Kampanje.

Hun mener tilliten til markedsføring av miljøvennlige produkter er på et historisk bunnivå.

- Det skader til syvende og sist de virksomhetene som faktisk tilbyr bedre alternativer. Dette kan få alvorlige konsekvenser, og vi risikerer å miste viktige seiere for klima og miljø, fortsetter Henriksen.

- Virksomheter som kan dokumentere vil vinne på dette

I undersøkelsen sier nær åtte av ti at de irriterer seg over produkter som blir markedsført som grønne, uten noen god forklaring eller dokumentasjon. Videre mener 85 prosent av nordmenn at virksomheter som blir tatt for falske påstander om å være mer miljøvennlige bør straffes med avskrekkende bøter.

- Hvordan ser dere i Svanemerket på norsk næringsliv i lys av de funnene i rapporten her?

- Det private forbruket i Norge er på hele 1700 milliarder, og aldri før har miljøengasjementet i Norge vært høyere enn det er i dag. Samtidig synes mange det er krevende å sette holdning ut i handling. Det er rett og slett vanskelig å vite hva som er de gode valgene, svarer Henriksen og fortsetter:

- Jeg er overbevist om at de virksomhetene som kan dokumentere miljøprestasjoner, som både informerer tydelig og korrekt om sin påvirkning, vil vinne på dette. Så vet vi at det kommer et styrket regelverk fra EU, og så får vi håpe at dette også vil bidra til å styrke forbrukernes tillit til bærekraftskommunikasjon.

- Tilliten til grønn markedsføring er på et bunnivå:

Det sier Anne Grethe Henriksen i Svanemerket.

- Myndighetene må på banen

I juni i år vedtok EU det nye grønnvaskings-direktivet, som skal hindre selskaper i å bruke vage eller falske miljøpåstander for å beskytte forbrukere og sikre ærlig markedsføring. Gjennomføringen av direktivet i Norge vil blant annet medføre behov for endringer i markedsføringsloven.

Da vil generelle miljøpåstander bli forbudte, og ifølge nestleder i Naturvernforbundet, Pernille Bonnevie Hansen, er norsk næringsliv alt for ivrige med å merke seg selv som grønne.

- Nordmenn har helt rett i at selskaper gjør for lite, og samtidig må vi selv også ta en del av ansvaret for å endre forbruksmønsteret vårt, sier Hansen til Kampanje.

- Hvem opplever dere strekker tråden for hva som er innafor eller ikke med tanke på å markedsføre produkter og merkevarer som miljøvennlige?

- Bilbransjen er notorisk på å selge nye biler som grønne. Fossilfritt drivstoff er vel og bra, men vi hører lite i reklamene om konsekvensene ved produksjonen av bilen, om at bildekk er største kilde til mikroplastforurensing i Norge, eller om at kjøring til hytta brukes som brekkstang for å tvinge nye motorveier gjennom verna våtmark, svarer Hansen.

Hun peker samtidig på det norske forbruket og mener vi har en lengre vei å gå enn våre naboer. 

- Myndighetene må på banen, og gå foran med miljøkrav heller enn å stadig dilte etter gjennom EU-direktiver, avslutter nestlederen

Nordmenn vil straffe grønnvasking med store bøter: - Bilbransjen er notorisk