Mange har hørt om ESG-prinsippene som nå blir rullet ut i næringslivet, som stiller krav til bedrifter om at de hensyntar miljøet, sosiale forhold og driver ansvarlig styring. I den siste anbudsutlsyningen fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) har de klart å mislykkes på alle disse punktene.  

I denne artikkelen i Kampanje kan du lese om hvordan de sviktet på sosiale forhold, mens vi her vil skrive om deres manglende fokus på klima og miljø. Ved at de bommer både på sosialt ansvar og miljøhensyn, feiler de også i ansvarlig styring. Et aldri så lite hat-trick der altså. 

Vi skrur klokken tilbake til i fjor høst, da daværende næringsminister Jan Christian Vestre på en pressekonferanse presiserte at klima- og miljøhensyn skulle vektes med minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser fra og med 2024. 

For oss i Green Producers Club, som jobber med tilrettelegging for det grønne skiftet, var dette en svært gledelig nyhet. Endelig kom det et tydelig signal om at den grønne omstillingen var i gang, og at det var uunngåelig at norske bedrifter nå innordnet seg og begynte å konkurrere på strengere miljøkrav. 

Noe en betydelig andel av dem naturlig nok har gjort, ved å investere tid og penger i grønne tiltak og nye arbeidsrutiner, da offentlige anskaffelser utgjør en viktig inntektskilde. Slik utlysningen fra DSS viser, med en ramme på godt over 100 millioner kroner. 

Eventbyråene vi jobber med er blant dem som har vært tidlig ute, og flinke til å rigge seg for de varslede endringene.

Men, etterhvert som de offentlige utlysningene om arrangementstjenester ble satt ut på anbud på vårparten i år var det med stor forundring at Vestres annonserte endring var fraværende. 

Dette ble diskutert i gruppemøter hos oss, og forundringen gikk fra nettopp forundring til frustrasjon. 

Skatteetaten, Sporveiene og Statkraft er noen eksempler på offentlige organisasjoner som i perioden februar til april i år enten utelot klima- og miljøhensyn fullstendig fra sine tildelingskriterier for arrangementstjenester, eller valgte å omgå dem.

Ikke rart man begynner å lure?

I det nevnte konkurransegrunnlag fra DSS for eventbyråtjenester er hensynet til klima og miljø blir nevnt, men ikke på særlig lovende vis:

Oppdragsgiver vurderer at anskaffelsen etter sin art har et samlet klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig. Anskaffelsens formål er å utføre konsulenttjenester knyttet til å planlegge, organisere og gjennomføre konferanser. Oppdragsgiver er derfor ikke forpliktet til å stille krav eller kriterier på klima og miljø, jf. FOA § 7-9 (5).

DSS skriver her, svart på hvitt, at de anser temaet som uvesentlig, selv om anskaffelsen altså gjelder mer enn 20 konferanser med opp til 2.500 deltakere i både inn- og utland.

Dette kan oppfattes som en vesentlig ansvarsfraskrivelse, maktarroganse, og viser liten respekt for sektorens betydning, eller innsats for klima- og miljøsaken.

Og muligens en god dose kunnskapsløshet? Gjennom det siste året har nemlig de mest fremoverlente eventbyråene gjennomført hundrevis av klimamålinger av sine arrangementer, som avdekker at de potensielt sett kan ha enorme klimaavtrykk. 

Green Producers Clubs over 230 medlemmer har siden september 2022 opprettet mer enn 3.500 prosjekter i Green Producers Tool, som samlet sett har et avtrykk på mer enn 500.000 tonn CO2-ekv. 

Hva tenker du Vestre? Er dette uvesentlig? 500.000 tonn?

I så fall, kan noen fortelle oss hvor vesentlig begynner?

Dersom departementene og statlige innkjøpere anser dette som uvesentlige utslipp, kan sektoren like gjerne avslutte det pågående arbeidet med den grønne omstillingen umiddelbart og heller bruke ressursene sine på andre måter. 

Dette antar vi ikke er ønskelig, så da gjenstår kun ett spørsmål:

Når kommer offentlige innkjøpere til å ta seg selv på alvor?