Alle som er opptatt av klima og miljøet er enige om én ting: Vi har gjort for lite og det har gått for sakte. Derfor må vi nå ta store grep og handle raskt. Spørsmålet vi lurer på er hvordan, men det hopper MDG bukk over i årets første valgkampanje. I stedet går de løs på de andre partienes historie med klimaløfter som aldri har blitt innfridd – mange av dem gitt av politikere som nå har gått av med pensjon.

Av alle partier så er det de som setter klima og miljø på topp som må anstrenge seg mest for å finne løsninger som skaper entusiasme og engasjement for den verden vi er nødt til å utvikle i fellesskap. Klima- og miljøutfordringene påvirker oss alle. Samtidig er vi alle en del av problemet. Det betyr at vi, enten vi liker det eller ikke, også må være en del av løsningen.

Nedsnakking av politiske konkurrenter er ingen god oppskrift for å mobilisere for en fremtidsrettet klima- og miljøpolitikk. Det burde MDG vite. De har nemlig en av verdens fremste eksperter på klimapsykologi i egne rekker. Stortingsvara Per Espen Stoknes har forsket på hva som trengs for å skape positive endringer når man kommuniserer om klima. Her er hans viktigste råd:

Sosial: Mennesker er sosiale dyr, og den beste måten å endre vår oppførsel på er å sammenligne oss med våre venner og naboer. Hvis de gjør bærekraftige handlinger, blir det den vanlige måten å oppføre seg på – også for oss selv.

Enkel: Vis at bærekraft kan være enkelt ved å gjøre bærekraftige valg tilgjengelige, lette å gjenkjenne og rimelige.

Støttende: Bruk rammer som støtter klimabudskap med positive følelser, som å fremme fordelene med helse og velvære, og mulighetene for innovasjon og jobbvekst.

Historiebasert: Alle elsker en god historie. Del egne historier om hva dere gjør, historier som inspirerer oss og beskriver samfunnet vi ønsker å leve i.

Signaler: Mål egen fremgang og skaff til veie kvantifiserbare signaler som kan inspirere flere til å fortsette reisen mot en bærekraftig utvikling. 

Det er lite som tyder på at forskningen til Stoknes er tatt med i betraktningen når MDG har lagt slagplanen for årets valgkamp. Å drive dypdykk i gammelt valgflesk oppleves i beste fall som irrelevant for en som jobber med å utvikle løsninger på klima- og miljøutfordringene. Det vi trenger er en helhetlig visjon for en nyskapende klima- og miljøpolitikk og et tydelig veikart som forklarer hvilke steg vi må ta for å nå målet om en bærekraftig utvikling.

I en slik kontekst fungerer polariserende budskap som «Jeg elsker bomringen» og «Vi vil doble prisen på kjøtt» dårlig. Løsninger som gir svar på hvordan et bærekraftig transportsystem og landbruk kan bli, treffer bedre. Å trigge nysgjerrighet for hvordan hverdagen vil se ut når selvkjørende biler omsider kommer til byen går av seg selv – og det er heller ikke vanskelig å skape entusiasme for at vi kan spise en saftig burger med god samvittighet, så lenge den blir dyrket på en lab. 

Det finnes tusenvis av lovende innovasjoner som fortsatt gjør det mulig å være fremtidsoptimist. Mange av dem er enda ikke bredt tilgjengelige, men de er lansert, teknologien fungerer og investorer har satset milliarder på at de skal lykkes. En fremtidsrettet klima- og miljøpolitikk må være en drivkraft for at slike oppfinnelser oftere ser dagens lys og raskere kan rulles ut i stor skala – for uten sprengkraften i utrolige innovasjoner kommer vi aldri til å få gitt verden den nødvendige dytten i bærekraftig retning. 

Derfor savner jeg et miljøparti som ikke bare forteller meg om alt vi må slutte med, men også om hva vi kan begynne med. Et parti som forklarer meg hvordan verden kan bli hvis vi satser på nye løsninger –og gir meg tro på at grønn vekst faktisk er mulig. Det får jeg ikke av en historietime i brutte politiske løfter.