Advokatene Heidi Jorkjend og Mari Gjefsen i Thommessen skriver i sitt innlegg 22. mars at det kan være risikabelt å dele informasjon med konkurrentene sine. Derfor har de laget en veiledning om konkurransereglene og hva de innebærer.

Rådene deres er i seg selv både viktige og nyttige. Men ettersom kampanjen Kari Traa og Trigger har laget i forbindelse med lanseringen av Wastelayer-kolleksjonen trekkes frem som et eksempel, har vi behov for å rette opp i et par misforståelser.

I kampanjefilmen foreslår Kari Traa at konkurrerende merkevarer innenfor sportsbransjen skal dele bærekrafts-hemmelighetene sine for å gjøre hverandre bedre. Tanken er at bransjen raskere vil få til et etterlengtet grønt skifte om man tar tak i store, strukturelle hindringer og finner varige løsninger på tvers av merkevarene - i stedet for å lansere ett og ett «bærekraftsprosjekt» hver for seg.

Mote- og tekstilnæringen er verdens fjerde største verdiskaper og regnes som en av de mest forurensede industriene i verden. Å utvikle en bærekraftig og sirkulær industri er helt nødvendig, og det haster.

Slik Jorkjend og Gjefsen selv understreker har det imidlertid aldri vært snakk om å dele forretningshemmeligheter i konkurranserettslig forstand. Kari Traa ber ikke konkurrentene om å dele sensitiv informasjon om prissetting, produksjonsvolum, innkjøpsbetingelser eller lignende. «Bærekrafts-hemmeligheter» henviser til løsninger på sirkulære utfordringer som potensielt kan være aktuelle for flere, og hva aktører i bransjen kan gjøre for å ta et større produksjonsansvar.

Det virker det heldigvis som om de fleste både forstår og støtter.

For å følge opp responsen fra både forbrukere og konkurrenter inviterte derfor Kari Traa interesserte aktører til et digitalt møte for å diskutere veien videre 16. februar. Over 30 deltakere, fra blant andre Stormberg, Pierre Robert, Devold, Ullvang, Bergans, Dale of Norway, Helly Hansen, Swix og Woolland, var med og bidro ivrig med interessante perspektiver og erfaringer om det å jobbe for en mer bærekraftig klesproduksjon.

I åpenhetens navn har vi ikke bare skrevet et kort referat, slik Thommessen-advokatene tipser om, men tatt opp og publisert hele dette møtet slik at alle som er interesserte kan se.

Noe av det viktigste som kom ut av møtet var ideen om å utvikle et eget bedriftsnettverk for sportsbransjen, i samarbeid med Norwegian Fashion & Textile Agenda. NF&TA er næringsklyngen for bedrifter i den norske mote- og tekstilindustrien, som mobiliserer aktører til å samarbeide om å utvikle fremtidens sirkulære, verdiskapende og bærekraftige industri.

Gjennom NF&TAs nettverk får bedriftene tilgang på innsikt og kompetanse. Prosjektene gir felles finansiering og risikoavlastning for hver enkelt aktør, slik at flere for eksempel får utforsket nye prosesser, teknologier og samarbeidsmodeller som fører til økt innovasjon og lønnsom bærekraft for bedriften og næringen.

Et resultat er utviklingen av Manufacture Oslo, en minifabrikk der bedrifter og gründere får tilgang til infrastruktur og utstyr for å teste prototyper og utvikle småskala-produksjoner.

Nettverk som MoST, K13 og Vestlandsnettverket er andre eksempler på at det å dele informasjon og samarbeide på tvers kan dytte bransjen i riktig retning.

I klyngene handler det om å samarbeide der man kan og konkurrere der man må. I åpningsappellen på bransjemøtet 16. februar sa også daglig leder Anja Bakken Riise i «Fremtiden i våre hender» at samarbeid, og ikke minst åpenhet om prøving og feiling, er avgjørende for at bærekraftsarbeidet skal bevege seg fremover. «Det er ingen som sitter på alle svarene, og om vi ikke deler underveis, så kommer vi ingen vei», poengterte hun.

Det er ikke uten grunn at det 17. av FNs bærekraftsmål er nettopp «Samarbeid for å nå målene». Styrket samarbeid hever kompetanse, gir flere tilgang på teknologi og bygger nye markedsrelasjoner. Det er derfor viktig at vi slår oss sammen og deler mer enn vi gjør i dag, og der er selvfølgelig fullt mulig å gjøre det uten å bryte loven.

Det er rett og slett altfor risikabelt å la være.