Nylig kunne vi lese om en vellykket kampanje fra Kari Traa i samarbeid med Trigger, hvor Kari Traa ba konkurrentene om å dele sine hemmeligheter om bærekraft. Responsen var overveldende både fra konkurrenter og forbrukere, med god grunn. Alle synes det er bra med positive bidrag til det grønne skiftet.

Men å dele informasjon med konkurrenter kan være risikabelt. Konkurransereglene har nemlig strenge regler for når dette er lov, og når det absolutt ikke er lov. Her kan det være lett å trå feil.

Vi har ikke noen grunn til å anta at det har skjedd noe ulovlig i forbindelse med kampanjen til Traa og Trigger. I praksis vil nok miljøkampanjer som også retter seg mot allmennheten, slik som Traa-kampanjen, sjelden kunne gi ut informasjon som gjør det mulig for konkurrenter å samordne sin markedsadferd. Et eksempel er hvordan Traa i kampanjen forklarer at de bruker et «wastelayer» i klærne sine av resirkulert materiale. Dette er ingen forretningshemmelighet i konkurranserettslig forstand.

Likevel, i en eventuell videre dialog mellom konkurrentene tror vi grensen kan være vanskelig å trekke. Vi ønsker med dette innlegget å gi en kort veiledning om hva slags deling av informasjon som er lov.

Konkurransereglene sier at samarbeid som har til formål eller virkning «å hindre, innskrenke eller vri konkurransen» er forbudt. Tanken bak er at bedrifter som opplever konkurranse, leverer bedre og billigere varer og tjenester. Motsatt vil aktører som ser hverandre i kortene kunne innrette seg etter hverandre, og dermed lene seg litt tilbake. Dette kan føre til at konkurrenter – gjennom en felles forståelse – leverer produkter til en høyere pris, lar være å fornye seg eller på annen måte levere dårligere varer og tjenester enn man ellers ville gjort. Deling av informasjon mellom konkurrenter vil derfor i mange tilfeller være ulovlig.

På andre områder i lovverket vil noe som ellers er ulovlig kunne være greit hvis man gjør det for å ivareta viktige hensyn, slik som miljøhensyn. Sånn er det ikke i konkurranseretten, i hvert fall ikke under dagens regelverk. Dersom man først samarbeider eller deler informasjon som kan føre til høyere priser eller lavere innovasjon, har det i utgangspunktet ikke noe å si hvorfor man gjør det.

Hva er det så som avgjør om det er lov å dele informasjon med konkurrenten eller ikke? Svaret er ikke alltid klart.  

Sensitiv informasjon må ikke deles. Med sensitiv informasjon mener vi informasjon om priser, fremtidige strategier og annen nøkkelinformasjon som konkurrenter kan bruke til å tilpasse seg markedet.

Informasjon om fremtidige priser eller produksjonsvolum er alltid sensitivt. Dette gjelder også informasjon om hvordan priser settes, innkjøpsbetingelser og andre kostnader. Konkurransetilsynet har de siste årene også har åpnet saker som gjelder deling av «nåpriser», altså gjeldende utsalgspris.

Annen informasjon som er egnet til å redusere den strategiske usikkerheten mellom konkurrenter, må heller ikke deles. Hva slags informasjon dette er må vurderes konkret.

Forbudt både å gi og få informasjon. Reglene rammer både selskaper som deler sensitiv informasjon, og selskaper som mottar slik informasjon uten å protestere.

Også uformell og indirekte informasjonsdeling rammes. Reglene skiller ikke mellom hvordan informasjonen er gitt. Det er derfor det samme om man får informasjon på en epost eller i baren etter jobb. Det er ikke uvanlig at en informasjonsutveksling skjer gjennom en tredjepart. Dette kan være en bransjeorganisasjon, et reklamebyrå eller gjennom et felles datasystem.

Å gå offentlig ut med informasjon kan også være ulovlig. Det kan være ulovlig å gå offentlig ut med detaljert informasjon om egen virksomhet, hvis dette gjør det mulig for konkurrentene å innrette sin egen adferd. En tommelfingerregel er at om du tror informasjonen er mer interessant for konkurrentene enn kundene, så søk veiledning.

Samarbeid om innsamling og bruk av data kan også være ulovlig. Mange bedrifter benytter seg av programmer som samler inn store mengder data og bruker denne til bla. målrettet markedsføring og annonsesalg. Ofte benytter programmene seg av data fra flere hold, slik at to konkurrerende selskaper som bruker samme plattform indirekte nyter godt av informasjon som den andre samler inn. Dette kan være lov, men stiller krav til hvordan programmene er bygd opp og hvilken informasjon som deles.

Hva gjør man så for å sikre at man ikke bryter reglene?

Kunnskap om regelverket. Sørg for at alle ansatte kjenner til konkurransereglene og forbudet mot å dele og motta sensitiv informasjon mellom konkurrenter. De ansatte som skal delta i samarbeid eller dialog med konkurrenter bør få en mer grundig innføring i regelverket.

Gode rutiner for håndtering av informasjon. Dersom noen mottar sensitiv informasjon uten å ha bedt om det, så skal det gis klar beskjed om at dette ikke er noe man ønsker, og opplysning må håndteres på en forsvarlig måte. Dersom din bedrift har et legitimt samarbeid eller en dialog med konkurrenter, er det fornuftig å skrive korte referat fra kontaktpunktene. Skulle det bli stilt spørsmål om hva som ble diskuterte i ettertid, er det alltid fint å kunne vise til et slikt referat.

Sett deg inn i teknologien du bruker. Vær bevisst på hvorvidt de plattformer eller tekniske løsninger du benytter deg av innebærer en form for informasjonsutveksling eller samarbeid mellom konkurrenter. Dersom du er i tvil, så gjør nærmere undersøkelser.