I går hørte jeg for første gang jeg kan huske at to unge kvinner på trikken satt og snakket engasjert om kreativ reklame, nemlig om #beholdoslo på Grünerløkka her om dagen. Bare det at du vet hva jeg snakker om nå, uten å måtte beskrive det nærmere, sier det meste. 

Lite visste de at det som genuint berørte dem, engasjerte dem og inspirerte dem til å bruke minst ti minutter (de fortsatte å snakke om det da jeg gikk av) på en oppglødd samtale, skulle bli slaktet av digital rådgiver i Inevo, Even Ødegård. 

Jeg ser at mens jeg følte meg kallet, som en gammel kreativ leder som kjemper for den relevante og engasjerende kreativitetens og historiefortellingens kraft i møte mellom mennesker og merkevarer, så dukker det opp mange kommentarer på selve innlegget. Jeg skal derfor forsøke å ikke gjenta dem. 

Les også: Reklametalent bak geriljastunt på Grünerløkka: - Har tydeligvis truffet en nerve

Det er en hver markedsførers våte drøm som blir slaktet etter noter av Ødegård. Det er evnen til å skape et relevant, følelesmessig, ekte og genuint engasjement og bånd mellom en sak, merkevare eller tjeneste og vanlige folk der ute, som får som datahatten passer. 

For livet handler ikke bare om søkeordoptimalisering, retargeting og programatics. Livet handler faktisk ikke om det i det hele tatt. Livet handler om livet. Som er å snakke med hverandre, fortelle fantastiske historier til hverandre, på godt og vondt, på inspirere hverandre og skape engasjement - menneske til menneske. 

Så det å klare - for en sak som berører og engasjerer mange i utgangspunktet, som er viktig for folk, for livet til folk - å skape et så enkelt, relevant, sterkt og tydelig engasjement at hele Løkka og halve byen går og snakker om det noen timer etter (ok, her kan jeg sikkert bli arrestert hvis noen måler dette) - er en kjærkommen og inspirerende genistrek som skal hylles.

De, som, noe nedlatende mellom linjene, blir omtalt som «definitivt noen flinke kreative hoder», har med innsikt, relevans, strategisk teft og kreativitet, klart det en datamaskin bare kan drømme om, nemlig å skape ekte og menneskelig engasjement og debatt rundt noe som betyr svært mye for folk.  

De vet utmerket at de ikke nødvendigvis redder butikkene. Men for en følelse å gå på jobb for de som eier og jobber i butikkene, å vite at de - og kampsaken deres blir sett, snakket om, hyllet. For en motivasjon og glød det skaper. Det skaper følelser. Følelser. Ikke frykt. Det å sammenligne dette med kampanjer mot tobakk og inntak av fast food er totalt skivebom.

De smarte folka i McDonalds, Starbucks og Cubus forstår også naturligvis at dette ikke er «personlig ment». Det viser jo deres kommentarer, også de får komme til orde og fortelle hva godt de gjør for bydelen og byen. Debatt, diskusjon og mangfold. 

Vi er alle ute etter å posisjonere oss, som mennesker, yrkesutøvere og firmaer. Så også når man velger å ytre seg på Kampanje. 

Håpet er at det fører til at man, som nevnes i innlegget, «automatisk blir tenkt på når behovet oppstår». 

Ødegård er selvsagt svært dyktig i sitt fag, men basert på akkurat dette innlegget tror jeg faktisk at jeg kan si at dersom behovet «automatisk oppstår» for en markedsdirektør eller administrerende direktør som skal se etter de neste som skal hjelpe til med å skape en fantastisk engasjerende og effektiv historie for merkevaren sin, så er muligheten ganske stor for at hun først ringer til «noen definitivt flinke kreative hoder fra blant annet Try og Anti». 

Alternativet, som Ødegård går langt i å løse og forklare i sitt innlegg,  vil være følgende løsninger basert på den nevnte inngangsportene:

Inngangsport 1: Jeg trenger en kaffe på vei til jobb for å våkne opp.

Løsning: Søkeordoptimalisering. Vi targeter unge mennesker som bor på Løkka som har googlet «jeg trenger en kaffe på vei til jobb».

Inngangsport 2: Jeg trenger en julegave til mamma som viser at jeg har tenkt meg litt om.

Løsning: Søkeordoptimalisering. Vi targeter unge mennesker som bor på Løkka som har googlet «jeg trenger en julegave til mamma som viser at jeg har tenkt meg litt om».

Inngangsport 3: Jeg trenger et ålreit sted å ta en pils med noen kompiser hvor de ikke spiller for høy musikk.

Løsning: Søkeordoptimalisering. Vi targeter unge mennesker som bor på Løkka som har googlet «jeg trenger et ålreit sted å ta en pils med noen kompiser hvor de ikke spiller for høy musikk».

Inngangsport 4: Jeg trenger et sted hvor jeg kan danse med vennene mine.

Løsning: Søkeordoptimalisering. Vi targeter unge mennesker som bor på Løkka som har googlet «jeg trenger et sted hvor jeg kan danse med vennene mine». 

Inngangsport 5: Jeg trenger noen nye sneakers som viser at jeg følger med i tiden.

Løsning: Søkeordoptimalisering. Vi targeter unge mennesker som bor på Løkka som har googlet «Jeg trenger noen nye sneakers som viser at jeg følger med i tiden.»

Det er mulig de to unge kvinnene på trikken ville ha snakket engasjert om disse løsningene også, men jeg har mine tvil.