Daglig leder Rune Paulseth forsvarer seg bra og markedsfører innsatsen til Facebook på flere fronter. Så fint at det investeres milliarder i økt trygghet og sikkerhet for så vel brukere som annonsører. Siden fasiten denne gang var begredelig, er det grunn til å tro at det kun vil gå en vei når det gjelder tilliten til nettopp dette selskapet.

Når Rune Paulseth derimot klinker til med selvskryt som «vår transparens på annonser og effekt, kombinert med gode målesystemer for både salg og merkevarebygging», faller jeg litt av.

Og hvorfor gjør jeg det? Facebooks definisjon av en seer eller en visning er så partisk som det er mulig å bli. Systemet favoriserer hovedsakelig Facebook, og når det er utgangspunktet er det vanskelig å tro på mediets evne til å bygge sterke merkevarer. Systemet er rett og slett ikke konstruert for å skape resultater knyttet til kommersiell kommunikasjon eller reklame. Det de har konstruert er en fantastisk salgsmaskin først og fremst for Facebook, men helt sikkert også for enkelte virksomheter som har fått mersalg på sin tilstedeværelse der. Det jeg savner, og som er hovedpoenget mitt, er bevisene på merkevarebyggende aktører som over tid har enestående resultater som følge av kraftig satsing på Facebook.

Facebook har i flere år hatt gode muligheter til å imøtekomme lignende kritikk, og jeg stusser derfor over det faktum at jeg fortsatt har til gode å se et eller flere case som virkelig kan overbevise. Å selge annonseplass eller øke volumet er ikke nødvendigvis det vanskeligste i denne bransjen. Utfordringen er å føre bevis for effekten, og Facebook er i min bok også på denne listen blant de som ligger altfor langt nede. Kanskje både annonsører og undertegnede sitter litt med samme følelse som forfatteren Andre Bjerke må ha hatt da han i 1966 skrev følgende:

Som du selv har ropt i skogen,

Får de svar i tidens natt

Det er slutt med pedagogen!

En maskin har overtatt

Legg gjerne ut de beste eksemplene på din egen kanal/maskin. Vi lover å få det med oss.