Anita Krohn-Traaseth har rett i at vi må snakke om Vy.

Åpenbart har masse folk et veldig stort behov for å snakke om Vy. Hva betyr det, hvor kommer det fra, handler det om reise, hvorfor koster det så mye, hvorfor nå, hvorfor i det hele tatt?

Og dette er ikke bare politikere og opinionsledere, men folk flest. Why?

I kommunikasjonsbransjen forstår vi at ting koster penger. I byråene kjemper vi hver eneste dag for at kundene skal oppleve verdien av det som skapes på deres vegne og ha betalingsvilligheten til å verdsette det. Ny logo og hele prosessen rundt koster penger. Men heldigvis forstår vi også at det ikke er den nye logoen som koster mest, enten den ble til på et tegnebrett eller på en Mac, på en post-it eller bare i hodet på en kreatør mens hen satt på toget eller bussen og drømte store vyer. Det er alt rundt, alle endringer som må til, som koster.

Stormen rundt Vy handler vel snarere om at det oppleves som helt unødvendig med et slikt skifte, selv om man står midt i den største endringen man noen gang har måttet gjennom som merkevare og konsern. Jeg har fått med meg at et navnebytte er tvunget frem i lys av utfasing av statlig eierskap og ny selskapsstruktur. Likevel kunne man jo valgt som söta bror å beholde sine initialer og med det sin historie, eller man kunne i hvert fall brydd seg med en strategi for å fortelle historien om hvorfor navnebytte må skje.

I tillegg handler det nok mye om at det også oppleves urettferdig. Daglig tar mange kontakt med NSB og lufter frustrasjoner over tog som står, tog som ikke kommer, buss for tog, tog som mangler personell, lys og signaler som ikke fungerer eller noe helt uforutsett. Mye kan ikke NSB noe for og mye tas ufortjent utover de flotte menneskene som jobber på togene, men det er likefullt hendelser som gjør at mange tenker at det nok er en god del NSB med hell kunne tatt tak i før et navne- og logobytte.

Les også: - Stå på Geir Isaksen og ansatte i Vy, dette blir bra

Les også: - Vy er en helt åpenbar snarvei som folk avslører

«Det nok er en god del NSB med hell kunne tatt tak i før et navne- og logobytte.»

Selv pendler jeg på Østfoldbanen. Ikke alt for langt, kun fra helt ytterst i Oslo. Jeg har andre alternativ, heldigvis, selv om de tar lengre tid. Ergo liker jeg å ta toget. Jeg liker når toget glir frem ovenfor Mosseveien og solen skinner på Oslofjorden. Da hender det at jeg får vyer. Jeg ser derfor at Vy har noe med reise å gjøre, men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor endringen var nødvendig.

Også akkurat nå da. I går måtte jeg for en gangs skyld ta bilen til jobb for at logistikken med et møte utenfor byen skulle gå opp. Etter over en time i kø var jeg klar til å lovprise NSB for at de ofte klarer samme strekningen på 15 min. For jeg vil jo gjerne gi dere skryt og med hånden på hjertet si tusen takk for at dere finnes og for tjenesten dere leverer til alle oss som behøver det.

Men jeg lurer på noe. Tenkte dere noen gang på at vi, kundene, kanskje kunne hjulpet dere i denne prosessen? Et godt kommunikasjonsråd er å involvere internt først og kundene dernest - før man går bredt ut. Kunne kanskje vi, deres kunder, fått et lite hint i de kanalene vi har valgt å, innenfor GDPR retningslinjer, gi dere vår kontaktinformasjon? «Kjære Jannicke, vi endrer snart navn. Det gjør vi fordi….»

Og ikke samme dag altså, gjerne med litt god tidsmargin. Jeg hørte også i dag at en som jobber hos dere, som togpersonell, heller ikke visste om alt det nye før i dag. Hun hadde nok også satt pris på litt informasjon i forkant.

For hadde jeg – og andre medreisende - fått gode begrunnelser for deres vy i tide, kunne vi kanskje vært gode ambassadører når saken ble ukas underholdning på kontoret, på SOME og i media. I stedet ble vi skuffa. Why? Fordi vi ikke fikk være med på reisen, vi står igjen på perrongen og venter og undrer. Kanskje blir det buss for tog eller kanskje kommer det et splitter nytt tog med nok seter til alle?

Jeg er åpen for overraskelser. Man må jo ha vyer må vite.

Jannicke Josefsson-Ruud, Account Director, JCP PR & Advertising