Kjære Markus,

Influencerne har nok kommet for å bli. Ikke for å erstatte de finskrudde hodene i reklamebransjen, og ikke på bekostning av den kreativiteten og idébaserte kommunikasjonen som skapes i reklamebyråene. Basert på den erfaringen vi har så langt, ser vi at begge deler kan eksistere side om side, med ulike styrker og egenskaper.

Merkevarer samarbeider med Influencere fordi de har etablert en unik, toveis-dialog med sine følgere, de har høy troverdighet blant sine engasjerte fans, og dette gir merkevarene effekt.

Det blir en merkelig undervurdering av norske og internasjonale merkevarer å kalle samarbeid de inngår med Influencere som «en kjapp blogge-cocktail uten tanke på langsiktighet og merkevarens unikhet». Samarbeid med Influencere er de siste årene blitt en viktig del av profesjonelle merkevarers kommunikasjonsstrategi og langt fra noen “quick fix” løsning. United Screens har kunder som Carlsberg, Activision, Coca-Cola, Mondelez, BBC og Samsung for å nevne noen. Jeg tror ikke det er verken mangel på kommunikasjonskompetanse eller gode ideer fra reklamebyråer som gjør at de velger å inkludere Influencere når de kommuniserer med målgruppene sine. De har derimot forstått at det gir dem relevant innhold tilpasset ulike segmenter, at det kan fungere som en forlengelse eller alternativ til deres egenproduserte kommunikasjon, og absolutt bidrar til merkevarebygging - også på et langsiktig plan. Når de fortsetter å bruke Influencere og har tall som underbygger at merkevaren kom godt ut av samarbeidet, er det sterke indikasjoner på at merkevaren faktisk var helten i samarbeidet. Eller kanskje enda bedre, merkevaren ble en kompis - en venn av en venn. De ser det også på bunnlinjen, både blant våre kunder og fra undersøkelser ser man at samarbeid med Influencere gir høy synlighet, troverdighet og involvering til produktet og at det øker sannsynligheten betraktelig for at målgruppen tester et produkt.

Det er også en undervurdering av Influencere å argumentere med at reklamebransjen har monopol på gode ideer og forståelse for hvordan man produserer innhold som kommuniserer med et publikum. Influenceren kjenner sine følgere og vet at de eksisterer takket være dette publikumet. Klarer du å etablere en følgerskare og skape et fellesskap med dem, og levere hundretusenvis av visninger hver uke, har du klart å produsere innhold som er interessant. Du har også lagt mye arbeid i hvordan du utvikler innhold som gjør at dine følgere fortsetter å komme tilbake, like, kommentere og dele ditt innhold.   

En Influencer vil derfor ikke gjøre noen sponsede aktiviteter for noe de ikke kan stå inne for, og som kan oppfattes som «sell-out» overfor sine følgere. Det vil alltid finnes Influencere som kunne hatt bedre dømmekraft her, akkurat som det finnes varierende kvalitet av tradisjonell reklame. Men stort sett vil de fleste Influencere ikke gjøre for mye kommersielle samarbeid, de forstår at deres publiseringstakt har en begrensing for sponsede innslag - både med hensyn til overeksponering, men også lojalitet til de merkevarer de allerede har inngått samarbeid med. Det er et tegn på profesjonalisering blant Influencere og fornuftig rasjonering av et knapt gode.

Når jeg argumenterer for at samarbeid med Influencere er fundert på betydelig mer profesjonalitet enn «å ta en Sophie Elise» er det blant annet fordi vi - på vegne av både merkevarene og Influencerne selv - lager god briefing, tydelig målsetninger og definerte suksesskriterier for hvert prosjekt. Først og fremst for å gi merkevarene trygghet på at Influencer-innholdet blir produsert i tråd med det de ønsker å kommunisere av budskap og verdier. Denne tryggheten gir Influenceren frihet til å tolke briefingen på en måte som er tilpasset hennes kanal, slik at samarbeidet blir troverdig, noe som igjen gir merkevaren høyere ROI.

Slik blir begge to helter - og merkevaren en varmt introdusert ny venn blant hennes fans.