Sist uke hadde VG trafikkrekord på grunn av Justin Bieber og ryktene sier at Kampanje hadde det samme på grunn av content marketing-debatten. Substansen i innholdet relatert til disse to temaknaggende kan karakteriseres som cirka like givende.

For VG handler content marketing i all hovedsak om tre ting:

  1. Lage innhold av god kvalitet innenfor områder som er utenfor kjernevirksomheten vår.
  2. Merke innholdet på en måte som gjør at brukerne forstår koblingen til den kommersielle aktøren.
  3. Få innholdet ut til alle som ønsker å lese det.

Vi er først og fremst fornøyd med satsningen. Hvorfor? Fordi brukerne rett og slett liker innholdet. Det viser de gjennom å bruke mye tid inne på hver sak. Analysen av dataene våre viser til og med at de vil ha mer. Og der hvor brukerundersøkelser peker på at vi kunne vært enda tydeligere på merkingen, så justerer vi nettopp den for å gjøre den tydeligere.

Dette er VG sin strategi og debatten har definitivt ikke endret den. Det sagt, så vil vi være lydhøre til hvordan vi løser hvert av disse stegene på en måte som sikrer og beskytter uavhengig nyhetsjournalistikk i VG. Tro meg, det er det som trumfer alt. Den virkelige interessante debatten handler derfor om hvordan vi gjør dette på best mulig måte. I VG er vi så ambisiøse at vi tror det er mulig å få til, men vi registrerer at debatten preges av folk uten de samme ambisjonene. Til dere vil jeg si: Verden endrer seg dramatisk raskt og da må vi løse problemstillinger på nye måter.

Akkurat nå opplever jeg at den viktigste og beste debatten knyttet til content marketing skjer internt i VGs redaksjon – og i Pressen Faglige Utvalg (PFU). Debatten her knytter seg i stor grad til sakenes faktum, er konstruktiv og tar utgangspunkt i de retningslinjer som faktisk eksisterer for pressen. Merking er det området som både journalistene i VG og PFU er mest opptatt av. VG har aldri hevdet at vi ikke kan gjøre ting enda bedre knyttet til merking, og det er nettopp derfor vi kontinuerlig justerer på nettopp dette området.    

I en verden hvor destinasjonene blir personaliserte, og mediehusenes ressurser begrenset, vil innhold skapt av andre redaksjoner, kommersielle aktører og privatpersoner flyte om hverandre. De som ikke tar dette innover seg, og planlegger for hvordan vi skal merke og beskytte journalistikken, har noen aha-opplevelser og tunge stunder i vente.

Denne debatten må leve videre – det er vi alle tjent med. I fortsettelsen har jeg et ønske om at den preges av større faglig innsikt på området, og at det kommer konstruktive innspill på hvordan vi kan løse dette på en god måte. For å inspirere til nettopp dette skal jeg dele noen eksempler med dere:

New York Times Brand Studio: How nature is inspiring our industrial future

The Guardian: Lighting the way to a better future

The Guardian: Hjemmesiden til The Guardian Labs (tilsvarende VG Partnerstudio)