I går kveld sa Resett-redaktør Lurås at han var skuffet, men ikke overrasket. 

- Jeg mangler respekt for avgjørelsen, og jeg tror andre hensyn ligger bak avslaget, sa Lurås da blant annet. 

I dag sier han til Kampanje at ønsket om medlemskap i Norsk Redaktørforening er skrinlagt. 

- Jeg opplever at Redaktørforeningen har drevet en skinnprosess hvor konklusjonen var trukket på forhånd. Det har ingen hensikt å søke igjen under slike forutsetninger, sier Lurås og fortsetter: 

- Redaktørforeningen har valgt å opptre som et laug som vil holde Resett unna egne privilegier. Det må jeg forholde meg til. 

Lurås har tidligere omtalt Redaktørforeningen i langt mer positive ordelag: 

- Jeg oppfatter at Redaktørforeningen har holdt døren på gløtt. Det var ikke noe bastant nei eller et evig avslag. Jeg opplever for så vidt at vi har hatt en god dialog med Redaktørforeningen, og at vi har et godt forhold, sa han to uker etter at han leverte inn sin andre søknad om medlemskap. 

De siste ukene har Resett i minst fire tilfeller identifisert personer som har blitt anonymisert i andre norske medier. Blant annet identifiserte de den såkalte IS-kvinnen, som gikk til søksmål mot Resett - for så å trekke det tilbake. 

- Det er umulig å si noe om hvordan vår identifiseringspraksis har påvirket søknaden, men vi kommer ikke til å endre vår redaksjonelle linje på dette området, sa Resetts redaksjonssjef Lars Akerhaug til Kampanje i går. 

I går kalte Lurås Norsk Redaktørforening «prinsippløse», og pekte blant annet på at redaktøren for det alternative nettstedet Document, Hans Rustad, fikk sin søknad om medlemskap innvilget i 2018. 

Da NR utsatte behandlingen av Lurås' søknad i høst, ba de Resett om å droppe bruk av pseudonymer/fiktive navn som byline på nyhetssaker, og om å merke kommentarer og meningsstoff tydligere. 

I dag peker Akerhaug på at Document både bruker pseudonymer/fiktive navn som byline, og sjangermessig blander kommentar- og nyhetsstoff. Hans Rustad bekrefter praksisen overfor Kampanje. 

- Vi har også noen som skriver under pseudonym som fast bidragsyter. Det er et nedslående faktum at folk i gode stillinger i dag ikke kan ytre seg offentlig uten å risikere alvorlige konsekvenser, på arbeid og sosialt, skriver Rustad i en epost. 

Han skriver også at han ønsker at «de alternative mediene skal bli medlem av pressens organer».

-  Det vil være til fordel for alle parter. Vi kommer ikke bort fra at det er et element av makt her, hvor en side sitter med bukten og begge endene. Hvordan Resett kommer seg innenfor er et arbeid bare de selv vet løsningen på. Og vi aner ingenting om prosessen som har gått forut for vedtaket, skriver han videre. 

Les også: Derfor identifiserer de ikke IS-kvinnen: - Handler ikke om å beskytte fremmedkrigerne

Hannah Relling Berg, styreleder i Norsk Redaktørforening, avviser at søknadsprosessen har vært en «skinnprosess».

- Det har ikke vært en skinnprosess. Det har vært en grundig prosess, og vi har vurdert Helge Lurås etter samme kriterier som vi har vurdert andre søkere. Det er flere som har fått avslag på søknadene sine tidligere. Vi går aldri ut offentlig selv og informerer om hvem som har søkt - det var det Lurås selv som gjorde, sier hun til Kampanje. 

- Diskuterte dere bruk av fiktive navn som byline eller merking av kommentarstoff med Hans Rustad i forbindelse med søknaden hans? 

- Søknaden til Hans Rustad ble behandlet før Rustad fikk et svar fra oss. Hva slags spørsmål vi stilte ham, og hvilke vurderinger vi gjorde, er en del av medlemsbehandlingen som vi ikke kommenterer, sier Relling Berg. 

- Kan dere kontakte NR-medlemmer etter at søknaden deres er innvilget, for å be dem gjøre endringer i publiseringspraksis? 

- Nei. Det vi gjør, er at vi vurderer søkeren. Når søkeren er blitt medlem, så kan hvem som helst klage dem inn til PFU. Da blir det opp til dem å avgjøre om det mediet skriver er i tråd med Vær Varsom-plakaten, avslutter Relling Berg. 

Les også: Redaktørforeningen deler Resett-saker tross medlemsnekt: - Kan ikke ettergå enhver sak