Etter hvert som markedet for bloggere, populært kalt influencere, har utviklet seg, har også nettverkene som håndterer kontakten mellom bloggere og annonsører blitt flere. I dag står konkurransen blant annet mellom forlagene Egmont, Bonnier og Aller, som alle har egne bloggavdelinger, spesialisten United Influencers og YouTube-nettverkene Splay, Nordic Screens og United Screens, for å nevne noen.
- Influencere er veldig i vinden om dagen og er noe alle forholder seg til. Det blir fremstilt som en effektiv kanal for å løse noen av de utfordringene annonsørene står overfor. Samtidig er det ingen tvil om at det er et nytt medium og at det fremdeles har en del barnesykdommer, både når det gjelder pakketering, prising, transparens og informasjon, sier byråleder Torstein Rafgård i mediebyrået OMD.
Det har to av hans rådgivere, Cathrine Dalan og Gino Ismail, fått erfare. De har analysert flere kampanjer basert på bloggere og influencere, og slår nå alarm om det de mener er en utbredt praksis med kunstig høye priser, grunnløse påstander, høy andel utenlandske følgere og - i enkelte tilfeller - falske følgere.
Ismail forteller at det var særlig ett stort influencer-samarbeid med en stor norsk annonsør som fikk varsellampene til å blinke.
- Vi landet på et prosjekt hvor vi møtte på alle utfordringene, som vi tidlig hadde opplevd enkeltstående, samtidig. Det var noe grums i alt vi snudde og så på. Da bestemte vi oss for å sette oss ned og samle opp alt vi har erfart, sier han.
Rådgiverne i OMD peker på flere utfordringer ved å inngå kommersielle samarbeid med influencere.
- Det første problemet er at antall følgere har blitt en slags valuta, men nettverkene gir ingen garanti for at du får disse visningene. Det andre problemet er at visningsverdien av et influencer-samarbeid på kanaler som Instagram er utfordrende. De fleste vil ikke engang ha bildet synlig i skjermen lenge nok til å legge merke til samarbeidet, sier Dalan.
- Det tredje problemet er at mange influencere har utenlandske følgere og at det sjeldent informeres om dette. Dette er det viktig å ta med i prisberegningen, men dette er ikke noe nettverkene har gjort hittil.
Rådgiverne hevder de får anbefalinger fra nettverk om influencere som etter nærmere sjekk har kun 15 prosent norske følgere.
- I utgangspunktet er influencere prissatt veldig høyt, og når man i verste fall kan skjære bort 80-90 prosent av nedslagsfeltet, fordi de er i utlandet, er det et kjempeproblem, sier Ismail.
- Når man justerer for faktisk dekning, synlighet i skjermbildet og utenlandske følgere, ser vi ofte priser som er direkte hårreisende og vi ser ofte tall som er 20 ganger som det det koster for merkevaren å poste selv. Man bør virkelig stille seg spørsmål om man får nok effekt igjen for pengene, fortsetter han.
- I alle andre kanaler settes det krav til «viewability» - at annonsen faktisk blir sett, og den tankegangen må videreføres til influencer-markedet. I dag betaler du en høy sum, og så er det litt lotto og du må bare krysse fingrene og håpe på å få levert visningene, legger Dalan til.
Hun mener at også engasjement blir brukt som et buzz-ord uten at nettverkene har dekning for det.
- Det er ingen dokumentasjon på at klikk, likes og kommentarer har noe påvirkning på faktisk adferd, sier hun.
- Nettverkene argumenterer ofte med at engasjementet er høyt, men når vi går inn på profilene, ser vi at engasjementsraten er på 1-5 prosent. Det er ikke veldig imponerende i utgangspunktet, og når vi et at engasjement ikke korrelerer med kjøpslyst, er det ingen god indikasjon på at du har lykkes.
- Får dere gode rapporter etter en kampanje?
Rådgiverne ler.
- Nei, det gjør vi heller ikke.
- Kan dere ikke bare sette hardt mot hardt og si at dere kun betaler for den faktiske rekkevidden?
- Det har vi prøvd på. Det som er utfordringen for oss er at en del av nettverkene går utenom mediebyråene og henvender seg direkte til annonsør eller reklamebyrå, slik at vi som stiller de kritiske spørsmålene blir utelatt fullstendig, sier Ismail.