Bygger kreativ «superskole»

- Vi westerdøler liker ikke at NISS kaller seg for Westerdals, sier student.

Publisert / Oppdater

Anders Bisgaard
Anders Bisgaard Journalist

De søkte seg til Westerdals, jublet antakelig da de fikk brev om at de var kommet inn, og nå har de vært på hyttetur og så vidt kommet i gang med studiene. Førsteklassingene på Art Director-linja har foreløpig ikke reflektert så mye over at de starter studieløpet sitt midt i en kjempefusjon som gjør skolen deres tre ganger så stor, etter at Westerdals, NISS og NITH i sommer slo seg sammen for å danne en kreativ «superhøyskole».

- Jeg tror det heller er positivt enn negativt. Man kan dra nytte av hverandre på tvers av avdelingene, sier Eirik Burhol (20).

Også hans kvinnelige medstudent, som vil være anonym, tror fusjonen er bra.

- Jeg tror den er fremtidsrettet. Jeg håper de ikke har gjort noe dumt, sier hun, og legger til at hun ikke tror det.

En liten betenkelighet er det imidlertid mulig å spore hos studentene. Det dreier seg om rivalisering mellom skoler som nå blir til én.

- Vi westerdøler liker ikke at NISS kaller seg for Westerdals, innrømmer Burhol, med et litt forlegent smil.

- Stor og krevende prosess
«Reklameskolen» Westerdals i Oslo er kjent som hoffleverandør til den norske reklamebransjen, men har også utdannet et bredt spekter av arbeidstagere til forskjellige kreative bransjer, deriblant profiler som Anti-gründerne Kjetil Wold og Erik Heisholdt, Pol-partner Janne Brenda Lysø og grunnleggeren av Qvisten Animation, Ove Heiborg. De siste årene har det skjedd mye med skolen. I 2012 ble Westerdals høyskole, og flyttet samtidig til det karakteristiske svarte bygget med gule vinduskarmer på Vulkan-tomten i Oslo. Nå kan det snart bli behov for å flytte på seg igjen, og den kreative skolen beveger seg enda lenger unna utgangspunktet. I sommer fusjonerte skolen med lyd-, bilde- og scene-skolen NISS og IT-høyskolen NITH. Dermed skapes «superhøyskolen» Westerdals Oslo ACT, med over 1500 studenter som skal utdannes i skjæringspunktet mellom kreativitet, kommunikasjon og teknologi. Foreløpig er ikke resultatene av satsingen så synlige, men det er liten tvil om at det er betydelige endringer på gang i det kreative utdanningsfeltet i Norge.

- Det er en stor og krevende prosess vi er inne i nå. Vi jobber intenst med å sy sammen en helhet, og skal bruke høsten og våren til å implementere den nye organisasjonen, sier Tom Kvisle til Kampanje.

Fra kontoret sitt har Westerdals-rektoren, som sammen med tidligere NITH-rektor Bjørn Jarle Hanssen utgjør den nye skolens rektorat, utsikt til Akerselva og «studentsiloen» på Grünerløkka. Kvisle ble rektor ved Westerdals i 2007.        

Det var for halvannet år siden planene om en fusjon begynte å ta form. Kvisle sier det ikke var noen automatikk i at de måtte bli større, men mener det er en klar fordel i kampen for å få flere utenlandske studenter til å komme til Norge – og ikke minst, få flere nordmenn til å bli værende her istedenfor å dra ut.

- Det var en naturlig utvikling i høyskoleverdenen. Konkurransen om de beste fagfolkene hadde vært vanskeligere uten fusjonen, og myndighetene er også opptatt av at man skal danne større enheter, sier Kvisle.

Travel: - Det er en stor og krevende prosess vi er inne i nå, sier rektor for «gamle» Westerdals, Tom Kvisle. Foto: Eivor Eriksen

Maur-is og moonwalk
Westerdals yrer av liv den dagen Kampanje er på besøk. Utenfor skolen møtes vi av studenter med speil i hendene, som de retter mot de forbipasserende. Svaret på hvorfor de gjør det er ikke så lett å forstå fullt ut; vi sier oss fornøyd med å skjønne at det handler om å skape skyggeeffekter til et filmopptak.

I kantina forteller en krittavle oss at det selges øl, vin og cava, men først fra klokken to eller tre om ettermiddagen, forsikres det fra ledelseshold. Kantina blir ikke bare brukt av skolens egne, men får jevnlig besøk av studenter fra Kunsthøgskolen og Arkitektur- og designhøgskolen. Om sommeren serveres det hjemmelaget is som kan medbringes ut på terassen hvor Akerselva danser forbi under grønne trekroner. Et år lagde kjøkkenet en spesiell «maur-is»; vaniljeis dekorert med døde maur og smak av godt gammeldags maurpiss, som egentlig ikke er piss, men maursyre som skilles ut for å beskytte tua mot angrep.

Nede i et black box-aktig auditorium er et titalls representanter for norsk musikkbransje samlet for å se grafisk design-studentene ved Westerdals mener bør gjøres med Spellemannsprisen for å gjøre den mer populær og relevant for folk. Én gruppe vil gjøre showet mer likt «Hurtigruta minutt for minutt». En student sklir baklengs av scenen idet presentasjonen er over.

- Hun moonwalket av scenen. Dét er kult, slår foreleseren som leder showet fast.

Stemningen er hipp, på grensen til ironi.

- Hva er kudos? lurer en middeladrende bransjerepresentant på, og studentene forklarer etter beste evne.

En annen gruppe vil spre prisutdelingen ut over landet og knytte bestemte musikksjangre til ulike norske byer. Bransjerepresentantene ser ut til å like det de får servert. Løsningene bransjen liker best, kan gå fra studentprosjekter til å vises for millioner av norske tv-seere. Studentgruppen presenterer budskapet sitt i beste «Apple-stil», med en video av det som skal forestille en stereotypisk reklame-amerikaner mot kritthvit bakgrunn. Han er egentlig Westerdals-student, og får brakapplaus når han litt etter entrer scenen.

Håpefulle: - Hun moonwalket av scenen. Dét er kult, sier konferansieren. Westerdalsstudentene presenterer ideene sine for norsk musikkbransje. Foto: Eivor Eriksen

- Var klare med kriseplaner
Rektor Kvisle har sørget for å innføre strategisk kommunikasjon som fellesfag for alle studentene ved skolen. Han underviser selv i faget. Det kan komme godt med i en fusjonsprosess hvor man kan støte på skjær i sjøen.

- Vi var klare med kriseplaner overfor media og andre da vi lanserte fusjonen med brask og bram i januar, sier han.

Så langt har det gått bra, og Kvisle virker nesten overrasket over at forandringene ikke har skapt mer debatt.

- Noen få studenter har kommet med kritikk på sosiale medier, men det har ikke vært mye. Alle ansatte som vil, kan bli med videre, og ingen har så langt sagt at de ikke vil det. Men jeg regner med at noen ser an hva dette nye blir før de bestemmer seg, sier Kvisle.

- Var det åpenbart at navnet på den nye skolen skulle bli Westerdals?

- Det var det ikke. Vi hadde mange diskusjoner, men det var den sterkeste merkevaren. Samtidig var det en utfordring at folk har en såpass tydelig oppfatning av Westerdals. Folk kaller det fortsatt bare «reklameskolen». Det blir viktig å skape en annen profil for merkevaren, sier Kvisle.

Entusiastisk skoleeier
De tre skolene som nå fusjonerer er alle eid av ett og samme selskap – en forholdsvis anonym bakspiller ved navn Anthon B. Nilsen. I år 2000 kjøpte Løvenskiold-brødrene Nicolai og Peder 25 prosent hver av aksjene i handelsselskapet, og snart utvidet de selskapets virksomhet til også å omfatte utdanning. Blant skolene i den etter hvert nokså omfattende porteføljen til Anthon B. Nilsen Utdanning er også fagskolen Treider, fjernundervisningsskolen NKI, privatgymnaset Bjørknes og den kjente reklameskolen Berghs i Sverige. Nicolai Løvenskiold, som er daglig leder i Anthon B. Nilsen Utdanning, er svært positiv til den ferske fusjonen når Kampanje møter ham på selskapets takterasse med utsikt over Oslofjorden.

- Fra et eierperspektiv er dette veldig spennende. Jeg har vært en pådriver for det lenge, men skolene måtte ville det og ønske det selv. Vi har stått bak og dyttet på og prøvd å utfordre litt i lang tid, for vi tror det har vært riktig, både for elevene, for skolen og for Norge. Det er ikke det at «big is necessarily beautiful», men det skjer noe med en institusjon når du har 1500 elever istedenfor 500, sier Løvenskiold.

Han understreker at fusjonen ikke gjøres for å spare penger eller kutte i antall ansatte. Løvenskiold har klare tanker om hva han vil skal komme ut av sammenslåingen.

- Fusjoner er alltid vanskelige og smertefulle. Dette er tre stolte institusjoner med forankring i sine fagmiljøer, og det er viktig å ivareta deres tradisjoner og ha respekt for dem. Røtter er viktig. Røtter, historikk og den kompetansen de har med seg. Vi skal ikke lage en stor suppe, vi skal bare gjøre fagmiljøene sterkere, og samtidig skape en større enhet som forhåpentligvis gjør at vi kan utvikle oss enda mer, sier Løvenskiold.

Han har heller ikke opplevd at det har vært mye motstand mot fusjonen.

- Som eier er jeg veldig opptatt av at vi tar studenter og ansatte på alvor, og jeg håper alle signaler kommer opp til meg. Det er sunt med noen debatter, det er nye avdelinger og strukturer, og people don´t like change. Men vi skal lage et bedre produkt for studentene, det er målsettingen. Det blir moro å se hva Westerdals Oslo ACT er om 20-30 år. Jeg tror det kan bli knallbra. Eller la oss si det sånn: Det skal bli knallbra. Det er ikke noe tema engang.

- Hva ser du for deg at skolen skal bli på sikt?

- I prinsippet Norges Handelshøyskole, men på våre områder. En sterk merkevare med solid forankring i arbeidsmarkedet, og en premissleverandør innen kunst, kommunikasjon og teknologi. En arena for det vi skal leve av etter oljealderen. Jeg gleder meg til reisen, sier Løvenskiold.

Positiv eier: - Vi har stått bak og dyttet på og prøvd å utfordre litt i lang tid, for vi tror det har vært riktig, både for elevene, for skolen og for Norge, sier skoleeier Nicolai Løvenskiold i Anthon B. Nilsen Utdanning. Foto: Eivor Eriksen

Foregriper fusjonen
Den nye «superhøyskolen» får fem avdelinger: kommunikasjon, teknologi, kunstfag, ledelse, og film og tv. Det i første omgang kanskje mest reelle resultatet av fusjonen blir avdelingen for film og tv, som også skal omfatte 3D og spill fra NITH. Dermed blir alle de tre skolene involvert i avdelingen.

- Vi gjør som mange andre filmutdanninger og integrerer spill, 3D og spesialeffekter. Dette er en spennende satsing som vil bli synlig i fremtidens utdanningsmarked, sier Kvisle.

Også avdelingen for ledelse blir preget av crossover-tankegang, med fokus på teknologiske og kreative felter.

- Bedrifter hvor verdiskapningen skjer i hodet og hjertet har noen særegenheter. Lederen må kunne ta klare beslutninger, og samtidig være egalitær og ha nære relasjoner. Vedkommende må også ha kunnskap og være en fagperson, sier Kvisle.

Foreløpig er det ikke så mange synlige resultater av fusjonen, men det fins studenter som er utålmodige og har tatt saken i egne hender. Aleksander Schipper (22) studerer grafisk design ved Westerdals og er i gang med et åtte ukers visuelt fordypningsprosjekt. Han er i ferd med å lære seg 3D-modulering, og fusjonen med tidligere NITH gir ham en gyllen anledning til å omsette det han lager på dataskjermen til et fysisk produkt.

- Det var læreren min som tipset meg om at jeg burde snakke med NITH. Der får jeg rimelig 3D-printing og kan få veiledning av en lektor som kan dette, istedenfor bare å sitte med videokurs på nettet, sier han.

På mac-en viser Schipper oss en gorilla han har laget en 3D-modell av. Den skal han printe med 3D-printeren. Tanken er at vi kan kjøpe den, istedenfor at de truede dyrene må bøte med livet. Det er et litt idealistisk prosjekt, erkjenner han, men mest for moro skyld. Drømmen på sikt er å jobbe med animasjon, og ved hjelp av 3D kan han lage figurer som han kan bruke i animasjonsfilmene. Han synes det er litt synd at han begynte for tidlig til å få med seg at fusjonen slår ut i full blomst, men også greit; han er klar for å gå videre. Kanskje til Nederland, hvor begge foreldrene er fra, og som ifølge Schipper har en spennende, kreativ bransje. Uansett tror han fusjonen i Oslo kan bringe mye godt med seg.

- Når en gjengmed IT-studenter, som er gode på det teknologiske, møter en gjeng med grafikere, som er gode på det visuelle, kan de få gjort mye spennende sammen, sier han.

Driftig: Aleksander Schipper har tatt saken i egne hender og foregrepet fusjonen. Nå samarbeider han med det som tidligere var NITH om 3D-printing. Foto: Eivor Eriksen

- Forutsetning med felles lokalisering
Inntil videre blir de tre skolene værende på sine nåværende plasseringer – Gamle Westerdals ved siden av Mathallen på Vulkan-tomten («Campus Vulkan»), NISS på Grønland («Campus Vaterland») og NITH i samme bygg som bussterminalen i Oslo sentrum («Campus Galleriet»). Kvisle legger ikke skjul på at han liker bygget med de gule vinduskarmene, som Westerdals flyttet inn i samtidig som det ble høyskole i 2011.

- Det er et profilerende bygg, og en sterk faktor i det å bygge en merkevare. Jeg bruker det som eksempel når jeg underviser i strategisk kommunikasjon, sier Kvisle.

Nå ser han på veien videre som en prosess i to trinn. Den første målsettingen er å samle de tre opprinnelige skolene i nærheten av Vulkan. I neste omgang håper de å få alle inn i ett, felles bygg.

- Det er en forutsetning for å lykkes 100 prosent med fusjonen at vi finner en felles lokalisering, slår han fast.

Trangt: Westerdals flyttet inn i signalbygget på Vulkantomten i 2011, men bygget er ikke stort nok til å huse alle studentene når de tre skolene etter hvert skal samlokaliseres. Foto: Westerdals

Også skoleeier Løvenskiold mener en samlokalisering bør være et klart mål.

- Målsettingen vår er å være i nærheten av Vulkan, så får vi se hvor fort vi klarer det. Det vi sliter mest med er at boligmarkedet fremdeles er så sterkt i Norge. Når du kommer over en tomt eller et gammelt industrilokale, og høyskolen kan betale mye som leietaker, så kan boligmarkedet som regel betale mye mer. Og politikerne vil gjerne ha fortetning av byen, så de sier at vi trenger flere leiligheter i Oslo sentrum. Det er en stor utfordring, men vi løser den, sier Løvenskiold og trommer fingrene over bordflaten.

- Det bare tar litt tid.

- Ikke for kjedelig
Tom Kvisle instrueres av fotografen:

- Blid i blikket, men faglig i munnviken!

Westerdals-rektoren sier det langt fra er til reklamebransjen de fleste studentene går etter endt utdanning.

- Mange har også gått til arbeid i redaksjonelle miljøer, og jobber med sosiale og nye medier. Vi rekrutterer også til en voksende tv-bransje, samt til design- og eventbransjen, sier Kvisle.

- Samtidig er det alltid noen som bare vil bli «det nye teamet». Vi har vært bevisst på ikke å fjerne oss fra å være en hoffleverandør til reklamebransjen, sier han.

- Hva med PR-bransjen, rekrutterer den fra Westerdals?

- Ja, vi har sett at rekrutteringen av Westerdals-studenter dit har økt. Vi må nok vurdere om også strategisk kommunikasjon og PR skal være et satsingsområde fremover, med vår tilnærming, sier Kvisle.

Å henge med i den teknologiske utviklingen har vært en utfordring, erkjenner han.

- 22-åringer begynte på skolen med kompetanse som vi ikke hadde, og vi spurte oss selv hvordan vi skulle sørge for å være teknologisk relevante. Med NITH får vi inn folk som har den kompetansen, sier Kvisle.

Han har fått kritikk for å ha «straightet opp» Westerdals for mye, men er ikke enig med kritikerne.

- Dagens studenter har andre kvaliteter enn de som gikk ut for ti år siden, og Westerdals har ikke blitt for kjedelig, det viser alle de fantastisk kreative arbeidene vi ser hver dag. Jeg tror aldri det har skadet noen å lese og få litt kunnskap, sier Kvisle.

Han ser en større utfordring i å få omverdenen til å akseptere og få kjennskap til at Westerdals har nytt innhold og ny profil.

- Det er en stor oppgave. Vi må gi oss selv litt slingringsmonn og være rause mot oss selv de to første årene.

Fremtiden: Tom Kvisle sammen med de ferske Art Director-studentene Eirik Burhol (20) og Aslak Aalberg (22), som ikke har merket stort til fusjonen ennå. Foto: Eivor Eriksen

Oppslagsbilde øverst i saken: Eivor Eriksen

Bygger kreativ «superskole»