GDPR ga bråbrems i reklamesalget: - Annonsører holder litt igjen

- Aktører på alle sider av bordet er usikre på hva som foregår, sier IKT Norge-direktør Torgeir Waterhouse.

Publisert / Oppdater

Sara Viken Løvhaug og Erlend Fossbakken

Fredag trådte EUs nye personvernregler, kjent under navnet General Data Protection Regulation (GDPR), i kraft i Norge.  Det overordnede målet med reglene er å gi vanlige folk bedre kontroll over hvilke personopplysninger ulike selskaper samler inn om dem på nettet. I kjernen av regelverket ligger et krav om samtykke. Saftige bøter kan bli resultatet for bedrifter som sluntrer unna.

For mediebransjen, som bygger sine digitale forretningsmodeller på brukerdata om sine kunder, kan GDPR gi tap av større eller mindre annonseinntekter.

- Vi vet at GDPR har påvirket - og vil påvirke våre inntekter fremover. Vi har måttet redusere antall tredjepartsaktører vi kommer til å jobbe med fremover, fordi vi må samarbeide med aktører som viser at de tar forpliktelsene under GDPR på alvor. Dette påvirker inntektene negativt, i alle fall på kort sik, uttalte administrerende direktør i Schibsted Media, Raoul Grünthal, da mediekonsernet la fram sitt kvartalsresultat.

Mens Schibsted-eide VG økte sine digitale inntekter med 18 prosent, måtte trafikkmaskinen Aftonbladet i Sverige tåle en beskjeden vekst på én prosent i kvartalet. I Sverige trådte GDPR i kraft 25. mai, og Schibsted skylder altså på GDPR for denne utflatingen.

- Det er fortsatt store muligheter for å tjene penger på annonsering etter GDPR

Direktør Torgeir Waterhouse i IKT Norge er ikke helt sikker på hvorvidt GDPR slår inn i annonseøkonomien.

- Det kan være at det er riktig å «skylde på GDPR», men det kan også skyldes helt andre faktorer. Det vi imidlertid vet er at flere annonsører holder litt igjen i overgangen til GDPR for å forsikre seg om at de gjør alt riktig. Det man vil oppdage er at noen forretningsmodeller og aktiviteter enkelte har drevet med, vil nå reduseres eller bli gått helt bort fra. Men det er fortsatt store muligheter for å tjene penger på annonsering etter GDPR, og det er det som blir interessant; å se hva disse modellene og aktivitetene blir, sier Waterhouse til Kampanje. 

- Du har tidligere uttalt at mediene ikke er klar over hvor mye GDPR vil påvirke måten medier jobber på. Er utflatingen hos Aftonbladet et tegn på det? 

Jeg tror heller det er et tegn på at det er aktører på alle sider av bordet som er usikre på hva som foregår, men så kan det også skyldes andre faktorer vi ikke ser i det hele tatt, og som ikke har noe med GDPR å gjøre. Det vi har vært bekymret for, er at man ikke gjør de tilpasningene som kreves for å drive fornuftig drift som samkjører med de kravene som stilles, sier han.

Waterhouse mener det vil være helt normalt at enkelte medier vil oppleve redusering av inntekt i overgangsfasen til GDPR.

- Schibsted-tallene er egentlig verken overraskende eller ikke overraskende. Vi regner med at noen vil oppleve «business as usual», noen vil se nedganger og noen vil se oppganger. Alt dette er vanlig i slike overgangsfaser. 

- Ikke få panikk om ikke alt er helt på plass

 Tror du man kan komme til å se inntektsutflating hos norske aviser i tredje kvartal, etter at GDPR har trådd i kraft i Norge? 

- Nei, jeg tror ikke det kommer til å ha så stor innvirkning på de norske mediehusene, men det kommer helt an på om man opererer modeller som strider mot GDPR. Forskjellene er faktisk ikke så veldig store fra de personvernopplysningene vi hadde før, så har man fulgt de, vil ikke overgangen til GDPR bli stor. Likevel kan det godt hende at det er noen bekymra annonsører som vil holde igjen den første tiden. Det viktige for alle, uansett hvor rundt bordet man sitter, er at man setter seg inn i hva denne nye loven faktisk innebærer. Man må huske at formålet her er å sikre tillit til personvernet sånn at det er mulig å operere med de modellene for eksempel Schibsted har i dag. 

 - I fjor høst uttalte du at mediene virket uforberedt på de konsekvensene GDPR vil komme til å ha på måten man jobber. Er du fortsatt av samme mening? 

 Både og. Noen har jobbet godt med dette. Schibsted vet jeg har forberedt seg systematisk og bra over en lengre tid, mens noen befinner seg fortsatt på kanten til ulykkelig uvitende. Vi finner fortsatt de som har kontroll, de som tror de har det, de som er bevisst på at de har et stykke igjen, og de som mangler absolutt alt for å bli klare, sier Waterhouse.

- Det viktige nå er å ha fokus på å komme dit man skal være og ikke få panikk om ikke alt er helt på plass. Selv om regelverket egentlig har eksistert lenge, vil det ikke komme som en overraskelse for noen at dette er noe som kommer til å ta tid før alle får på plass, sier han.

Waterhouse har selv brukt mye tid på å lese GDPR-epostene mange av oss har mottatt fra ulike aktører den siste tiden, og er bekymret for om noen kan ha vært ulovlige.

- Jeg har lest ganske mange, men nå er jeg over gjennomsnittet opptatt av hvordan aktører velger å utforme disse e-postene. Det er noen gode, og mange dårlige. Jeg har også sett noen som må være direkte ulovlige der de forsikrer deg om at de driver i tråd med GDPR når faktum er at de ikke gjør det – og det er akkurat den type aktivitet GDPR skal forby, sier Waterhouse.

Mener å ha god kontroll:

Konserndirektør for annonse i Schibsted, Per Håkon Fasting, tror Schibsted har iverksatt tilstrekkelige tiltak i overgangsfasen med EUs nye personvernregler.

- Det har vært krevende

Spørsmålet er om VG, Schibsteds abonnementsaviser og andre mediehus vil rammes på samme måte i tiden framover. 

- GDPR trer i kraft nå, men vi har iverksatt og planlagt med 25. mai som utgangspunkt. Vi vil miste noe inntekter, men det blir en moderat nedgang. Dette betyr at vi ikke tror GDPR, slik situasjonen den er nå, vil dempe vår fine digitalvekst, sier konserndirektør for annonse i Schibsted, Per Håkon Fasting, til Kampanje.

Han forteller at Schibsted har brukt mye tid på å vurdere hvilke tredjepartsaktører konsernet vil jobbe med framover

- Dette har vært krevende og vi har redusert antall aktører signifikant. Her har vi vektlagt å samarbeide med aktører som viser at de tar forpliktelsene under GDPR på alvor, spesielt gjennom implementering av bransjenormer som IAB-rammeverket, og gjennom direkte dialog med Schibsted og ulike bransjeorganisasjoner. I tillegg har vi hensyntatt hvilke aktører som blir mest benyttet i det norske markedet og således er viktige for vår forretning, sier Fasting.

Les også: Schibsted med GDPR-varsel - Google-kunder i fare for å bli utestengt

Les også: Ny utsettelse av GDPR i Norge – Schibsted-topp tror på Google-løsning

Også Aller Media, som har nettaviser som Dagbladet.no, Sol.no og Se og Hør i porteføljen, venter at GDPR vil skape omveltninger i det digitale økosystemet. Det forteller konserndirektør for salg og marked, Bente Klemetsdal, til Kampanje.

- Innføringen av GDPR vil påvirke det digitale økosystemet. Aller Media jobber aktivt for at våre lesere blir vist annonser som er i tråd med det personvern vi hevder våre lesere skal ha krav på.  Det er gjort endringer av aktører som får kjøpe annonser fra Aller og vi er i løpende dialog med en rekke andre for å sikre at de er i tråd med våre regler, nettopp for å sikre at vi samarbeider med aktører som tar GDPR på alvor. Effektene av dette vil vi følge tett fremover, men vi vil se en endring i inntektsbildet. Trolig vil norske annonsører bli mer oppmerksom på hvor deres digitale omsetning vil bli vist, og vi mener at Aller som en troverdig publisist av både dekning og nisjer vil kunne levere gode resultater for norske annonsører, sier Klemetsdal.

Forberedt på endringer:

- Innføringen av GDPR vil påvirke det digitale økosystemet, sier konserndirektør for salg og marked i Aller Media, Bente Klemetsdal.

Dette er GDPR: Risikerer bøter på opptil 20 millioner euro

  •  EUs nye personvernforordning (General Data Protection Regulation) ble vedtatt i 2016 og trådte i kraft i EUs medlemsland 25. mai.
  • Men i Norge ble innføringen utsatt på grunn av rusk i EØS-maskineriet. Først denne uken ble de siste hindrene ryddet vekk, slik at reglene kan trådte i kraft fredag.
  • Gjennom forordningen opprettes et nytt europeisk Personvernråd som skal bestå av representanter fra de nasjonale tilsynsmyndighetene samt EUs datatilsyn (EDPS).
  • Datatilsynet skal representere Norge i Personvernrådet, men får ikke stemmerett.
  • Det overordnede målet med reglene er å gi vanlige folk bedre kontroll over hvilke personopplysninger ulike selskaper samler inn om dem på nettet. I kjernen av regelverket ligger et krav om samtykke
  • Innføringen av de nye reglene har derfor utløst et skred av eposter der det bes om samtykke til å fortsette å lagre opplysninger.
  • De nye reglene betyr at alle skal ha rett til å få vite hvilke personopplysninger selskaper har lagret om dem. Samtidig innføres «retten til å bli glemt». Det betyr at folk skal kunne be om å få personopplysninger slettet.
  • Virksomheter som ikke etterlever reglene, risikerer bøter på opptil 20 millioner euro – eller 4 prosent av årsomsetningen hvis det utgjør mer. For store internasjonale selskaper betyr det at bøtene kan vokse til milliardstørrelse.

GDPR ga bråbrems i reklamesalget: - Annonsører holder litt igjen