Advokat og partner i Bing Hodneland Jon Wessel-Aas har ikke lest Resett-saken, men sier til Kampanje at han tviler på at en domstol vil komme til en avgjørelse der de pålegger Resett å fjerne navnet på kvinnen.

Straffelovens paragraf 267 sier at «den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil ett år», men at man er siktet for et straffbart forhold tilhører ikke privatlivet, mener Wessel-Aas.

Han sier at saken i seg selv åpenbart har stor allmenn interesse.

- Det vil være mulig når det er snakk om veldig sensitive privatopplysninger om andre som ikke har noe i offentligheten å gjøre, men terskelen skal være høy dersom det er snakk om journalistikk eller på annen måte et bidrag i en kontekst av en samfunnsdebatt, sier Wessel-Aas.

Da grunnlovsbestemmelsen om ytringsfrihet ble revidert i 2004 ble også bruken av virkemidler som forhåndssensur og «andre forebyggende forholdsregler» som midlertidig forføyning strammet inn. Det er også bekreftet av Høyesterett i en avgjørelse i 2007, ifølge advokaten.

- Tanken med Grunnloven på dette punktet er at ytringer ikke skal fjernes eller sensureres i sånne forhåndsavgjørelser. De skal kunne ytres, og så skal det kunne medføre sanksjoner i ettertid dersom ytringene har vært ulovlige, sier Wessel-Aas.

- Spiller det noen rolle om opplysningen publiseres i et medie som ikke er medlem av Presseforbundet?

- Nei, i prinsippet gjør det ikke det. I den juridiske verdenen er det ikke formelle skiller mellom presse som er medlem av en presseorganisasjon eller ikke.

Ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo er Anine Kierulf litt mer forsiktig enn sin advokat-kollega.

- Dette er en påstand om at identifisering griper for mye inn i kvinnens og barnas personvern og privatliv, sier jurist og førsteamanuensis Anine Kierulf til Kampanje.

- Disse barna har åpenbart et krav om privatliv, så identifisering av moren, som også innebærer identifisering av dem, kan være et inngrep i deres private sfære. Hvis saksøkerne får gjennomslag, vil det trolig være på det grunnlaget, legger hun til.

Det som taler imot at kvinnen skal få en midlertidig forføyning, mener hun er at navnet nå allerede finnes på nett og kan ha blitt spredt.

- Det er derfor usikkert hvilke skadebegrensninger man gjør. I tillegg kommer ytringsfriheten og forbudet mot forhåndssensur, for alle som ikke har lest det ennå, sier Kierulf.

Ved å identifisere kvinnen, hindrer man også at andre kan utpekes som IS-kvinnen.

- Dette kan også være et presseetisk hensyn. Hvorvidt presseetiske hensyn er overholdt, kan spille inn i den rettslige balansegangen mellom ytringsfrihet og personver, sier Kierulf og legger til:

- Av argumenter på den andre siden, er borgernes rett til personvern, som kan beskytte særlig mot spredning av belastende, personlige opplysninger. Dette gjør seg sterkere gjeldende overfor barna enn kvinnen. Saken har klart nok betydelig allmenn interesse, noe som understreker allmennhetens informasjonsbehov – spørsmålet er om den interessen utveier hensynet til barnas personvern på dette stadium av straffeforfølgningen.

I sin sak trekker Resett frem Fremskrittspartiets avgjørelse om å trekke seg ut av regjering som et argument for å identifisere kvinnen.

- Men kvinnens status i saken er jo ikke endret?

- Det er jo ikke det hun er siktet for, men regjeringskrisen gjør at saken får større offentlig interesse. Det mener jeg er åpenbart, sier Akerhaug.

Han peker på at en rekke personer som har reist til Syria og Irak for å slutte seg til Islamsk Stat (IS) tidligere har blitt identifisert av norsk presse tidligere.

- Ofte har de blitt identifisert under langt mer uklare omstendigheter, og med mindre bekreftet informasjon. Vår avgjørelse burde ikke være kontroversiell, men det virker som at forhold knyttet til denne saken gjør mediene spesielt usikre, sier han.

- Jeg ser at andre redaktører ikke er bastante på at hun ikke kan identifiseres, men åpner for at hun kan identifiseres på et senere tidspunkt. Her er det rom for ulike vurderinger.

Resett er ikke medlem av Redaktørforeningen, og kan dermed ikke klages inn til Pressens faglige utvalg (PFU), men Resett-redaktør Helge Lurås har en søknad inne til behandling.

- Mener dere at dere har fulgt Vær Varsom-plakaten her, med tanke på hensyn til barn, sårbare personer og at man er på et tidlig stadium i etterforskningen?

- Ja, men det har kommet sterke reaksjoner fra kvinners forsvarer, som mener vi har brutt Vær Varsom-plakaten. Dette er jo en sak som hadde vært egnet å prøve i PFU, men da måtte vi blitt sluppet inn i Presseforbundet. Det hadde vært fint å få saken inn i PFU for en mer prinsipiell behandling, for mitt inntrykk er at norske medier er blitt mer forsiktige med å identifisere siktede, sier Akerhaug. 

Få timer etter at Resett omtalte søksmålet på sine egne nettsider, sendte NTB ut saken «Resett identifiserte IS-siktet kvinne – stevnet for retten». Inntil da hadde ingen etablerte medier verken identifisert kvinnen, eller omtalt Resetts identifisering.

- Grunnen til at vi skrev den saken er at bistandsadvokaten til den siktede kvinnen nå har stevnet Resett for å ha offentligjort hennes navn. Det mener vi har nyhetsverdi. Saken vår handler ikke om resetts identfisiering alene, men konsekvensene av den, sier Sarah Sørheim, nyhetsredaktør i NTB.

Sørheim forklarer at de først hadde lenket til en sak på Resetts nettsider der stevningen omtales, men at de fjernet den etter noen få minutter. 

- Det er standard å legge til en lenke til dem vi siterer, men vi oppdaget at det lå en lenke med hennes navn i saken på Resett, så da fjernet vi den. Vi ønsker ikke å lenke direkte til en sak der hennes navn står og dermed bidrar indirekte til økt identifisering.

- Bidrar dere ikke indirekte til økt identifisering ved å omtale saken?

- Jo, jeg ser det aspektet, men vurderingen var at nyhetsverdien var såpass stor. Men her 34 det jo nyanser, vi synes det var riktig å publisere saken, men grensen gikk ved en lenke.

- Har dere snakket kvinnens advokat?

- Nei, han har vi ikke lykkes å få tak i, men vi har som sagt fått saken bekreftet fra retten.