Skjærstad dekket fugleinfluensaen i Thailand i 2004-2005, og munn- og klovsyken i Belgia i 2000. Han forklarer at han er vant til å reise i i konflikt- og katastrofeområder, og at han i likhet med resten av TV 2s utenriksredaksjon er kurset i hvordan en skal håndtere smittefare under naturkatastrofer og i krigssoner. 

- Har du vært redd eller bekymret før eller etter at du reiste ned?

- Nei, for jeg følger de forholdsreglene som trengs og er veldig nøye med håndvask og kontakten med andre mennesker. Noen lurer på hvorfor jeg ikke står med maske under direktesending, men det ville vært å overdrive. De gangene jeg er live, står jeg stort sett der det ikke er de store ansamlingene av folk. Folk er blitt oppfordret til å holde seg hjemme, i tillegg er det ferietid, så det er ikke veldig travelt i sentrum. Og så har jeg booket et rom med egen balkong som gjør at jeg kan gå live derifra hvis ting blir mer uoverstigelige.

Skjærstad sier at sikkerhetstiltakene som iverksettes av myndighetene – som å stenge grensene – kan framstå som dramatiske, men at han heller opplever tiltakene som beroligende.

- Det viser at de faren på alvor, og viser at de gjør de nødvendige tiltakene for å begrense smittespredningen. Mange av de tiltakene de gjør i Hong Kong nå, føles som de riktige for å begrense utbruddene. 

- Opplever du at menneskene rundt deg som redde? 

- Ikke redde, men bekymret. De har jo sarsutbruddet fra 2002-2003 godt i minnet. Utbruddet begynte i Kina, men spredte seg internasjonalt via Hong Kong. En lege tok det med seg og det ble spredt på hotellet han bodde på, og flere av de som bodde der hadde fått viruset da de reiste hjem. Det viser jo hvordan denne typen virus sprer seg, sier Skjærstad og fortsetter:

- Hvis vi skal stole på de tallene som er ute nå, så ser dette viruset langt mindre farlige ut enn sarsviruset, og med den typen erfaring myndighetene her nede har nå, så er de mye mer forberedt på denne type virus.

Utenrikssjef i TV 2 Aslaug Henriksen sier til Kampanje at Kjærstads dekning fra Hong Kong kombineres med materiale de får fra de internasjonale nyhetsbyråene.

- Vi samarbeider også med innenriksredaksjonene om hvordan norske helsemyndigheter ser på saken, sier hun. 

NRK har som landets eneste mediehus en utenrikskorrespondent på plass i Beijing, men Kjersti Strømmen er for tiden i Norge, og det er usikkert om hun reiser tilbake til Kina med det første.

- Når det gjelder vår tilstedeværelse i Kina, er det sånn at Kjersti Strømmen er hjemme i et privat ærend. Det har ingen sammenheng med viruset som er oppdaget i Kina, men vi vil gjøre en grundig vurdering av om vi vil sende henne tilbake og eventuelle forholdsregler hun skal ta med sine nærmeste i Kina, sier redaktør Marius Tetlie i NRK.

- Det vil alltid være sånn at helsen og sikkerheten til våre medarbeidere kommer først. Det er også forhold som må veies opp mot behovet for å være til stede for å ha en god og solid, som er viktig for NRK. Dette vil vi gå inn i mot slutten av uka.

Han forteller at dette er en viktig sak for NRK, på samme måte som det er blitt en stor internasjonal nyhetssak.

- Vi ønsker nær sagt alltid å være til stede der nyhetene skjer, men dette er en sak som er blitt internasjonal der flere land er involvert. Det er mulig å dekke saken godt uten å være til stede og uten å være til stede i denne byen og provinsen som dette er sentrert rundt.

- Hvor store ressurser har dere satt til å følge denne saken?

- Dette har vært en viktig sak for oss de siste to ukene, men vi har ikke et bestemt antall tall på reportere som jobber med saken. Det vurderer vi litt fra dag til dag. Vi leverer innhold rundt coronaviruset til alle NRKs nyhetsflater, så det har vært mange folk i sving.

Ifølge Tetlie etterstreber NRK å være faktuelle i dekningen sin. De vil heller ikke bidra til å gjøre folk mer engstelige enn nødvendig.

- Vi legger nyhetskriteriene til grunn i vår dekning, sier han.

- Hva gjør dere for ikke å piske opp stemningen mer enn nødvendig?

- For det første må vi være faktaorienterte i journalistikken vår og være opptatt av hvordan vi vinkler saker og hvordan vi lager titler. Vi må sørge for å ha kilder med kunnskap og faglig tyngde som kan gi sin vurdering av risikoen og faren.

I NRK omtales ikke coronavirus som et «dødsvirus», selv om det ubestridelig har tatt liv, og det er ikke tilfeldig.

- Vi bruker navnet som er gitt av helsemyndigheter. Foreløpig står vi oss med å bruke minst mulig karakteristikker. Vi trenger ikke å adjektivisere det på noe vis. Det er den riktige tilnærmingen, sier Tetlie.

I Dagbladet har de ikke vært like tilbakeholdne med å fargelegge virusutbruddet. Der har viruset både gått under navnet «dødsvirus» og «demonvirus», og den kinesiske byen Wuhan er blitt omtalt som «skrekkområdet».

- Den kinesiske presidenten Xi Jinping har selv beskrevet viruset som «en demon som må bekjempes», så vi mener det er full dekning for å bruke sterke begreper om dette viruset. Det er dødelig, per nå er det ingen medisin eller vaksine mot det, det spres raskt, ekstreme tiltak er satt i gang for å stanse smitten og verdens børser påvirkes av det, sier redaksjonssjef Hilde Schjerve i Dagbladet.

De har ikke sendt reportere til Kina, men de gjør en løpende vurdering av situasjonen.

- Hvor trekker dere grensen mellom skremsel og opplysning med bruk av ord og bilder?

- Det er en hårfin balanse mellom å spre unødig frykt og nyttig folkeopplysning, og dette er selvsagt noe vi er bevisste på og diskuterer i redaksjonen. WHO har ikke erklært global helsekrise. Det er ikke spanskesyke-tilstander, da et influensavirus tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker 1918-1920, så derfor har vi de siste dagene for eksempel ikke brukt begrepet «dødsvirus», sier Schjerve.

- Vi er opptatt av etterrettelighet og god bredde i kildetilfanget, og også at vi får inn norske ekspertkilder som kan bidra til å balansere og gi perspektiv til informasjonen som kommer fra utenlandske kilder og kinesiske myndigheter. Vi følger selvsagt også tett med på hvordan Folkehelseinstituttet vurderer situasjonen rundt smittefare og eventuelt utbrudd i Norge.