I 2005 startet jeg nettsamfunnet Biip.no sammen med mine to gode venner, Ozan Øzerk og Bo Myrås. På Biip.no kunne ungdom chatte, sende meldinger, legge ut bilder, blogge og masse mer. Man kan sammenligne det med en krysning mellom nåtidens Facebook, Instagram og Snapchat. Biip.no opplevde umiddelbar suksess og enkelte dager hadde vi 20.000 medlemsregistreringer per dag. Vi omsatte for 18 millioner kroner, primært fra reklameinntekter, og hadde 8,5 millioner kroner i overskudd. Biip.no hadde på toppen over 500.000 registrerte medlemmer i Norge. Til slutt ble Biip.no solgt til Egmont og TV 2 for en større millionsum. Jeg var 26 år og var blitt millionær over natta.

Kort tid etter salget i 2008 opplevde imidlertid vi og våre nye eiere noe mystisk: ungdommen forsvant. Ikke umiddelbart, men snikende. Antall nye medlemmer sank, besøkstallet gikk ned og aktiviteten mellom medlemmene gikk saktere. Hva var grunnen? Vi var ikke lenger «kule». Facebook ble lansert av Mark Zuckerberg omtrent samtidig som vi laget Biip.no. Schibsted-eide VG lanserte Nettby i slutten av 2006. I 2009 var begge vokst seg så store og mektige at lille Biip.no mistet fotfestet. Det var andre, mer spennende ting som stjal ungdommenes gunst - og kanskje viktigere: Skjermtid. Allerede i 2010 var Biip.no begynt å bli en digital spøkelsesby. Senere gikk Nettby samme vei. Jeg hadde billetter på første rad til å se hvor raskt et nettfenomen kan dø.

Hvis man ser på Google Trends, så er det interessant å se trenden gjenta seg bare denne gangen for Facebook. Facebooks share of search begynte å reduseres drastisk i 2015, og i skrivende stund er Facebook ned cirka 80 % fra toppen. Antall månedlige brukere har ikke vokst på nesten to år, men stått stille. Facebook er for lengst gått fra hot til not.

Så hva gjør man i startup-verdens mekka Silicon Valley når produktet ditt ikke lenger fenger? Man «pivoter». En pivot beskrives gjerne som en grunnleggende endring av selskapets kurs eller forretningsmodell. Man finner en ny «greie». Ut med det gamle og inn med det nye, altså.

Det var nok dette Zuckerberg tenkte på - og lette etter - da han lanserte metaverset med brask og bram i oktober 2021. Facebooks Metaverse er ment å være en revolusjonerende, digital og virtuell møteplass. Et sted hvor vi strapper på oss VR-brillene og kan møte hverandre i full 3D, helt uavhengig av landegrenser, tidssoner og koronareiserestriksjoner. I Facebooks metaverse finnes digitale butikker, arenaer for å skape kunst og produkter, ja til og med egne virtuelle hjem. Og selvfølgelig masse søte avatarer, det vil si virtuelle representasjoner av deg selv. Målet er at vi skal networke, kommunisere og dele våre innerste tanker og drømmer. Alt selvfølgelig med VR-brillene på, og mens storebror Facebook ser deg og selger dine private data til tredjepartsannonsører.

Snart et år etter lanseringen kan man begynne å gjøre opp regnskapet for Zuckerbergs store visjon. Det er en flopp. Ikke en liten flopp, men en gigantisk flopp. En flopp for historiebøkene.

I august 2022 meldte økonominettstedet The Motley Fool at Facebook brente ti milliarder dollar i året på utviklingen av metaverset. Samtidig meldte flere medier nylig at et nær samlet internett latterliggjør Zuckerberg for grafikken i metaverset. Den sammenlignes med Nintendo Wii-grafikk fra 2006.

Andre igjen stiller seg spørsmålet hva som egentlig er nytt med Facebooks metaverse? Fordi mens Facebook har forsøkt å ta eierskap til metaverset ved å døpe om selskapet til Meta og kalle sitt nye hovedprodukt Metaverse (med stor M), så er ikke metaverset, som et konsept, noe nytt.

Linden Labs lanserte Second Life, en virtuell 3D-verden, i 2003. I Second Life kan spillerne møte andre personer på tvers av landegrenser, kjøpe virtuell eiendom, tjene virtuelle penger (Linden Dollars) og skape kunst og andre kreative arbeider. PlayStation på sin side lanserte sin virtuelle 3D-verden «Home» i 2008 og en ny versjon av denne sammen med sine nye VR-briller i 2016. I tillegg finnes det en lang rekke VR-støttede spill og 3D-verdener. Så hva er egentlig revolusjonerende med Facebooks Metaverse? Hva er Metaversets USP?

Svaret er tilsynelatende svært lite. Metaverse er en lånt ide, båret frem av et selskap som ser sin primære forretningsstrategi svikte under seg. Facebook, akkurat som Biip.no i sin tid, er ikke lenger kult. Facebooks konkurrenter er ikke nødvendigvis andre nettsamfunn, men alt som stjeler vår tid: Tiktok, Youtube, Netflix, Snapchat, Signal, Slack, osv. Det er ikke rart Mark blir svett.

Hovedproblemet er kanskje at tiden rett og slett ikke er moden for metaverset. Siden den første kommersielle VR-brillen Oculus Rift ble lansert i 2012, så har lite egentlig forandret seg. VR-briller er generelt tunge, upraktiske og nerdete. De er klumpete og grafikken er fortsatt ikke god nok til å unngå VR-indusert svimmelhet etter 30 minutter. Zuckerbergs visjon om metaverset forutsetter bruken av disse VR-brillene. Men hvor realistisk er det egentlig at vi alle strapper på oss et VR-headset for å gjennomføre en 3D-videokonferanse, når vi - for eksempel - bare kan droppe headsettet? Og gjøre det på en enklere, raskere og mindre svimmelfremkallende måte - det vil si som vi alltid har gjort, fysisk eller over video?

Dette er egentlig Metaverses akilleshæl: dets suksess er avhengig av enkel tilgjengelighet til Metaverse for enormt mange mennesker. Facebook må da distribuere fysiske VR-headsets til alle som bruker Facebook i dag (2.9 milliarder mennesker per måned), ekstremt raskt og til en kostnad alle er villig til å bære. Det er en logistisk utfordring som selv Amazon ville slitt med.

I februar meldte New York Magazine at satsningen på Metaverse har vært med på å redusere verdien av Facebook-aksjen med mer enn 500 milliarder dollar. Når Facebook i tillegg fortsetter å bruke ti milliarder dollar i året på utviklingen av metaverset, sier det seg selv at man er avhengig av å se resultater av satsningen før eller senere. Spørsmålet er hva som skjer dersom Mark ikke lykkes innen tiden og pengene renner ut. Satsningen på Metaverse kan vise seg å bli banesåret for den en gang så mektige sosiale medier-giganten. Verdien av å være kul kan tilsynelatende ikke overvurderes.