Hvis en går inn på «Topplisten»  i Apple sin egen podkast-app ser man at den domineres av podkaster hvor to-tre venner sitter og prater sammen, som for eksempel «Radioresepsjonen», «Harm og Hegseth» og «Tusvik & Tønne». Det er ikke like mange podkaster som over tid forteller en historie og tar utgangspunkt i intervjuobjektenes liv, og ikke programledernes.

Hesthamar sier True crime er et klassisk eksempel på historiefortellende podkaster. 

- Det er for eksempel dokumentarer og journalistiske fortellinger som har en dramaturgisk oppbygging med start, midt og slutt, i motsetning til studiopodkaster hvor man ofte prater rundt en problemstilling, sier Hesthamar.

- Er historiefortellende podkaster en nisje?

- Nei, men det er mye mindre av det i markedet enn det er av pratepodkaster. Det er dyrere og mer komplisert å lage, men finner ofte et stort publikum når det er velprodusert. Jeg tror det er stor sult etter den gode fortellingen, sier Hesthamar.

Serier som for eksempel «To hvite menn» og «Familiene på Orderud», har veldig høye lyttertall, så det er definitivt et lyttermarked for de store seriene, legger hun til.

- Er markedet i stor grad preget av «pradepodkaster»?

- Ja, det er det. Det er ikke enkelt å nå gjennom med pratepodkaster heller, det er også et fag, men det er mye mer av det på markedet enn for eksempel dokumentariske serier. Fram til ganske nylig er det bare NRK som har laget større fortellende podkaster, men nå har heldigvis både VG, Aftenposten, Rubicon og Monster med flere kastet seg på, sier Hesthamar.

Hesthamar er glad for at flere satser på historiefortellende podkaster og at det ikke bare er NRK som lager den type podkast. Stadig flere podkaster er blitt lansert siden «Serial» ga podkasten et internasjonalt gjennombrudd i 2014. Bare NRK alene har listet opp godt over 100 ulike podkaster under sin oversikt og «Alle NRK-podkaster». Med så mange podkaster blir det også veldig mange som konkurerer om lytterne.

- Hvem er deres konkurrenter, alle podkaster eller de andre historiefortellende podkastene?

- I det norske markedet trenger vi virkelig hverandre, og det er bra det er flere som er der og løfter formatet, så vi heier på de som driver med det. Det er inspirerende og vi blir flinkere av det, sier Hesthamar.

På spørsmål om Svarttrost produksjoner har gått litt under radaren som selskap svarer Hesthamar at de ikke har gjort noe fremstøt.

- Vi fikk veldig store ålreite oppdrag med en gang vi startet, og gikk rett i produksjon. Vi har publisert to serier hos Fabel, dokumentarer både hos NRK og svenske P3 Dokumentär, og vi har premiere på sesong to av «Usagt» (tidligere Elefanten) for NRK den 11. november. Det er en serie om det usagte og ugjorte, der vi følger folk som hopper ut i det de lenge har tenkt på at de må ta tak i, men ikke våget før, sier Hesthamar.

- Lytterne kjenner da kanskje ikke så godt til merkevaren Svarttrost produksjoner?

- Jeg tror lytterne forholder seg til innholdet som kommer ut, ikke så mye til om det er Rubicon, NRK eller Svarttrost som står som avsender. Lytterne finner seriene gjennom sine apper og der de lytter. Bransjen kjenner til oss, lytterne tror jeg ikke er så opptatt av avsender, men de er opptatt av innholdet og stemmen som leverer det, sier Hesthamar.

Hun sier det for dem har vært et oppstartsår med fokus på å komme i gang og produsere.

- Vi er opptatt av å knytte til oss flinke folk og skal i høst i gang med en serie sammen med Kjetil Østli, som vi syns er en av Norges sterkeste fortellerstemmer. Vi snuser også på et fiksjonssamarbeid med Zeshan Zhakar, sier Hesthamar.

I dag ligger podkaster generelt åpent for alle som vil høre. Finansiering kan foregå via salg av podkasten, salg av annonsering eller såkalt sponsorat-salg hvor annonsørens produkt eller tjeneste blir snakket varmt om i podkasten. Hesthamar tror det norske podkastmarkedet er litt for ungt til at en allerede nå kan be lytterne betale for innholdet.

- Har dere vurdert å legge podkastene bak betaligsmur?

- Det er noe vi snakker om, markedet er hele tiden i endring, men vi tror det norske markedet er litt ungt. Man kan teste det ut på enkelte ting, men det er vanskelig å leve av abonnement alene. Vårt ønske på sikt er å bygge egen katalog, som amerikanske Gimlet, som er dannet på samme profil som vi har, sier Hesthamar.

- Hvordan vil omsetningen se ut for 2019?

- Det har gått veldig bra. Vi har fullfinansiert de tingene vi jobber med. Vi startet opp uten kapital og har finansiert alt vi har laget gjennom dem vi selger det til. Nå er vi der at vi vurderer om vi skal søke investorer og oppskalere. Så langt har vi fått det til å gå bra rundt på det vi har solgt inn, avslutter Hesthamar.