Fyller 30 år og ruller ut sin tredje strømmetjeneste

Men TVNorge jakter fortsatt på sitt digitale «Big Brother».

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Det er ikke lange reisen hun har lagt bak seg i tv-konsernet Discovery. Det amerikanske medieselskapet som i Norge eier og driver tv-kanalene TVNorge, Max og Eurosport og strømmetjenesten Dplay. Men selv om hun i et historisk perspektiv knapt har vært på lufta i en reklamepause med sine tre år, feirer hun denne uken TVNorges 30-årsjubileum.

- Jeg har vært med litt over tre år, hvorav de to siste som sjef, men det er ikke så lang tid om en tenker at kanalen har vært der i 30 år, sier Tine Austvoll Jensen.

- Hva tror du er den største forskjellen på TVNorge i dag og for 30 år siden?

- Vi har gått fra å være én tv-kanal til å bli et tv-hus, og er vel det tv-huset med flest kanaler og strømmetjenester i Norge, sier hun.

- Er det noe igjen fra den gamle TVNorge-tiden?

- Kulturen er jo her. Den sitter i veggene. Jeg tenker utfordrer-DNA-et fortsatt er her og evnen til å tenke kreativt og være innovativ. Det skaper også lagånd å være utfordrer, sier hun. 

Fra Casino til Casino

En som har vært med lenger, er programdirektør Eivind Landsverk. Han har vært der siden Casinos dager og den tiden det var to programledere på TVNorge, med Hallvard Flatland og Helge Hammelow-Berg, og kanalen gikk under navnet «bartekanalen».

- Jeg har vært med siden starten eller rettere sagt i starten. Jeg begynte som innspillingsleder i «Casino» og jobbet to kvelder i uka i 1989, sier Landsverk.

Casino var den første virkelige tv-suksessen til TVNorge med over 800.000 seere. 30 år etter har Landsverk plukket frem programmet igjen for fire episoder i desember og klart å fange interessen til over 400.000 seere.

- 30 år senere er det helt vanvittig, sier Landsverk i dag.  

Egentlig jobbet han i NRK, men fant ut at hvis ham tok psevdonymet Even Moen så gikk det bra, helt til Dan Børge Akerø ringte fra den nye kommersielle tv-kanalen TV 2. Da forsvant Landsverk noen år til kanalen med tilholdssted Bergen - før han kom hjem igjen til TVNorge i 1999.

- Det eneste som er sikkert er vel at jeg ikke er her om 30 år, sier han.

Tre på toppen:

«Tre på toppen» var en norsk situasjonskomedie som gikk på TVNorge fra 1997 til 1998. De tre ble spilt av Thorbjørn Harr, Ulla Marie Broch og Lene Elise Bergum. I dag er rollene byttet om og de tre i toppen er Tine Austvoll Jensen, Espen Skoland og Eivind Landsverk. Foto: Knut Kristian Hauger

Utfordrerkanalen

TVNorge har hatt en lang rekke av tv-sjefer. Tine Austvoll Jensen tok over da Harald Strømme sluttet brått på dramatisk vis i februar 2017. Hun følger en rekke av TVNorge-sjefer som teller folk som Eirik Rynning, Jan Steimann, Pål Trælvik, Morten Aass (ja, han som senere ble MTG-sjef), Morten Skotland «Skotten» Hansen (har vært fungerende sjef to ganger) og altså Harald Strømme.  Én av dem som har jobbet med de fleste; er Eivind Landsverk.

- Det har vært en formidabel reise med sjefer som alle har hatt ulike perspektiver, sier Landsverk. 

I alle disse årene har TVNorge alltid vært en utfordrerkanal bak storebror i reklamemarkedet TV 2. Men frem til 2001, da kanalen bestemte seg for å sette på «Big Brother», stod det enda dårligere til. Kanalen var på en jumboplass i det norske tv-markedet og var mindre enn både TV 2 og TV3.

En bunkers på Fornebu snudde opp-ned på alt. Over natten ble TVNorge «verdensmestre i Big Brother» med over én million seere på det meste. TVNorge gikk forbi MTG og TV3 i tv-markedet for første gang og jobbet seg gradvis opp til en markedsandel på syv-åtte prosent med seersuksesser som «Heia Tufte» og «Lost».

Big Brother ble gamechanger

Men det var «Big Brother» som ble den store gamechangeren. Først i tv-konkurransen og deretter som startskudd for digitaliseringen av tv-mediet. Deltakerne ble rikskjendiser over natten og internettet brøt sammen da Rodney og Annette dusjet sammen på direktesendt webcam.

- Er «Big Brother» den største TVNorge-suksessen?

- Det var den største endringen i tv i nye tid. Som en følge av Big Brother fikk vi en rekke andre programmer som «Farmen». Det morsomme med det var at «Farmen» ble utviklet for oss, men vi takket nei. Også kjøpte TV 2 det. Det går det jo an å angre litt på, sier Landsverk.

«Big Brother» -deltakerne var også de første til å ha sex på norsk tv. Det er også en posisjon TVNorge har jobbet hardt for å forsvare.

- Men «Ex on the beach» er det drøyeste?

- Det kommer vel an på øyet som ser. «Ex on the beach» gir et innblikk i en kultur som eksisterer, særlig på sosiale medier. Så får vi voksne ta stilling til om vi skal se på det eller ikke. Det er mye som drøyt på YouTube også, sier Landsverk.

Men selv om TVNorge befestet sin posisjon som landets nest største kommersielle tv-kanal, klarte aldri de tidligere TVNorge-sjefene å innfri målet om 15 prosent markedsandel – «Target 15».  Det var først i fase to av digitaliseringen, med lanseringer av sekundærkanaler som Fem, Max og Vox – og senere med nye kanaler som Discovery og Eurosport - at tv-huset virkelig har skutt fart. Markedsandelen til Discovery i riksuniverset i dag er på hele 23,5 prosent - også takket være en kraftig satsing på humor og sport.

- Digitaliseringen har forandret veldig mye av seingen. Det er blitt et konglomerat av nye tv-kanaler og for oss har det vært viktig å satse på norsk innhold som speiler det norske samfunnet. De siste par årene er det strømmetjenestene vi har satset på å bygge opp og som vi fortsatt bygger. Her har vi fått veldige gode resultater takket være Tine, sier Landsverk.

Skapte tv-historie:

TVNorge skapte tv-historie da kanalen sendte den omstridte realityserien Big Brother i 2001. Her er programlederne Arve Juritzen og Jannicke Farstad utenfor Big Brother-huset på Fornebu. Foto: Jarl Fr. Erichsen/NTB Scanpix.

Har kuttet i flere etapper

Nå gjenstår den foreløpige siste etappen av digitaliseringen med overgangen til strømming. Det er en etappe som skal gjennomføres av dagens norske Discovery-sjef, Tine Austvoll Jensen. Etappen har begynt på krevende vis - kanskje spesielt for de ansatte, siden det har vært flere store kuttrunder.

- Omstillingen og hele dette skiftet til strømming og det digitale som har preget de siste par årene, har jo pressen kalt kuttrunder. Og jeg skjønner at man kaller det det. Men for oss er det en omprioritering av ressurser, sier Austvoll Jensen.

- Nesten 70 mennesker er blitt borte, det er vel mer enn en omprioritering?

- Ja, men selv om 70 er ute, har også 40 nye kommet til. Vi har gått fra å være rundt 170 til å bli 140 ansatte. For å klare omstillingen, måtte vi få på plass ny kompetanse slik at vi kunne levere på de to store sportsrettighetene vi hadde kjøpt; Eliteserien og OL. Men like viktig har det vært å flytte midler over til enda mer lokal produksjon, sier Austvoll Jensen.

Hun tror imidlertid ikke at det er siste gang norsk tv-bransje «må omstille seg for å lykkes i fremtiden».

- Evner du ikke å omstille deg raskt nok, er du fort ferdig. Denne bransjen er nok ikke friskmeldt enda, sier Tine Austvoll Jensen.

Denne bransjen er nok ikke friskmeldt enda. Tine Austevoll Jensen

Bakerst i strømmefeltet

Strømming blir et stadig viktigere forretningsområde for alle norske tv-kanaler og samtidig tiltar konkurransen på dette nye tv-markedet med tilstedeværelse fra Netflix og den reklamefinansierte videodelingstjenesten YouTube. I dette markedet kom Discovery sent på banen, noe også Austvoll Jensen erkjenner. Målt i dekningstall ligger tv-huset mange hestehoder bak et felt bestående av TV 2 Sumo, Viaplay og HBO som alle kommer halsende etter Netflix på abonnementsmarkedet, og det kan virke som om tv-huset trenger en skikkelig digital reprise av hva «Big Brother» gjorde for TVNorge i det gamle tv-markedet.

- Er det en posisjon dere kan være fornøyd med?

- Nei, vi har større ambisjoner enn dette, men vi har gått fra å ha en håndfull betalende kunder til å være en betydelig aktør i det norske strømmemarkedet. sier Austvoll Jensen.

Hun sier Discovery oppnår seertall digitalt og på strømming som er helt på høyde med seertallene man er vant med fra de tradisjonelle tv-sendingene med seriene «Ex on the Beach» og «Hvite Gutter».

- Det er norske produksjoner vi lykkes med. Det viser at det er håp for norsk tv-bransje, sier hun.

Samtidig innrømmer hun at det er et enormt press på å komme opp med nytt innhold.

- Vi går fra en verden hvor vi hadde sesonger på lineær tv til en verden hvor det ikke finnes sesonger lenger. Nå kan forbrukeren gå inn og bingewatche hva dem vil. Da går vi som norske tv-hus ganske fort tomme for innhold. Vi må derfor lage mere innhold. Og vi må bli flinkere til å ferdigstille produksjoner raskere enn før. For å få til dette må omprioritere ressursene våre. Dette har kanskje ikke vært åpenbart for omgivelsene våre. Men dette er noe vi har brukt mye tid på internt, sier Austvoll Jensen.

Strømmet fra stranda:

«Ex on the Beach» har vært en strømmesuksess for Discovery. Foto: Discovery

Kommer med ny strømmetjeneste

Nylig gikk TV 2 ut med sine abonnementstall og bekreftet for første gang at kanalen hadde passert 400.000 kunder for første gang. Discovery vil ikke oppgi antall abonnementer, men Kampanje er kjent med at tilsvarende tall for tv-huset er 200.000.

- Vi kommenterer ikke abonnementstall. Men ja, vi har spist en del kake i det siste. Og ser du ikke bare på abonnementstall, men også seertallene på det digitale og programmer som «Ex on the beach» og «Hvite gutter» er vi på høyde med TV 2 og NRK, sier hun.

- Men hva skal løfte abonnementstallene til Dplay og Eurosport?

Volum. Vi må kunne tilby mer norsk innhold, hele året. Og innhold som har som formål å treffe yngre enn på tradisjonell tv. Men tid er vår store fiende. Det tar tid å finne og utvikle gode ideer. Og det tar tid å tilegne seg gode rettigheter.  

- To strømmetjenester, ligger det fortsatt fast?

- Det er sånn verden ser ut i dag.

- Hadde det ikke vært lettere å samle alt innholdet på én?

- Det er sikkert noen som ville hevdet det. Men Dplay var ikke sterk nok som plattform til å levere store sportsrettigheter da vi lanserte Eliteserien. Nå er den det. Nå har vi byttet ut både panser og motoren.

Hun mener den store satsingen på sport som Discovery har gjort de seneste årene med rettighetskjøpene av sommer- og vinter-OL og den norske Eliteserien i fotball krever robuste løsninger.

- For å få på plass en ordentlig digital sportssatsing var det viktig å gå på en ordentlig satsing med en bunnsolid strømmetjeneste, sier hun.

Men det stopper ikke der. Det amerikanske tv-konsernet Discovery planlegger nå nok en strømmetjeneste.

- Ja, nå kommer det en tredje strømmetjeneste med GolfTV og det er kult. Vi skal samarbeide med Tiger Woods og det er et tilbud som vil komme til Norge etter hvert. Det blir en egen kanal, sier Austvoll Jensen.

- Blir det mer internasjonale sportsrettigheter fremover og mindre norsk landslagsfotball?

- Nei. Vi skal fortsatt kjempe om de store lokale rettighetene.

- Men dere har færre rettigheter nå uten norsk landslagsfotball og La Liga og Serie A som mange nordmenn følger?

- Det er ganske enkelt. Vi kjøpte OL og Eliteserien og det skjedde på samme tid som vi var inne i den siste perioden av noen av rettighetene våre. Vi har på ingen måte gjort en bevisst nedskalering. Vi gikk bevisst inn og kjøpte andre store rettigheter. Dette skal jo være lønnsomt også. 

- Dette spørsmålet dukker stadig opp og det virker ikke som man vil ta til seg svaret vi gir. Det kommer vel kanskje fordi det var litt turbulent da Harald sluttet.

Amerikansk sentralisering

Det har vært mange eiere opp gjennom tidene. Det har vært amerikanske tv-konsern, tyske tv-konsern, private equity og nå sist tilbake til USA eller «den amerikanske storkapitalen» som konkurrenten TV 2 liker å kalle det. Ryktene sier at dagens eier Discovery nå ønsker å sentralisere mer av tv-virksomheten i selskapet som er til stede i fleste av verdens markeder. Det betyr på tv-språket mindre bestemmelsesrett i de lokale markedene. Det skal ha vært noe av grunnen til at Harald Strømme sluttet.

Mange Norden-funksjoner er etter det forsvunnet. Først forsvant den nordiske sjefen i Discovery, Mike Lang, og nylig gikk også den digitale sportssjefen i Norden, Trine Falnes. Discovery styres i dag av JB Perette som har ansvaret for hele 220 markeder i Discovery.

- Norden er såpass stort som marked, så vi rapporterer rett til ham. I dag har vi kommet til et modningsstadium hvor det er naturlig for oss å integrere de aktivitetene vi gjør på det digitale innenfor organisasjonene lokalt og ikke ha en digital silo og en lineær silo. Det er et tenk som ikke fungerer i Norden og det er ikke sånn forbrukeren fungerer heller, sier Tine Austvoll Jensen som også sitter i den nordiske ledergruppen.

- En sjef på 220 markeder, får ikke da Norge mindre handlingsrom og selvstyre?

- Hehe. Nei, det er vel tvert om. Det skal litt kapasitet til for å være tett på detaljene i 220 land.

- Dere får lov til å gjøre like mye i dag som for noen år siden?

- Dette spørsmålet dukker stadig op og det virker ikke som man vil ta til seg svaret vi gir. Det kommer vel kanskje fordi det var litt turbulent da Harald sluttet. Men jeg tror helt ærlig ikke vi har så mye mer detaljstyring i dette selskapet enn i andre selskaper. Vi har eiere vi må forholde oss til også har vi et ansvar som vi forvalter. Også dreier det seg som å være musikalsk. Jeg kan ikke gå å kjøpe Premier League uten å ha eierne i ryggen, men det kunne vel kanskje ikke TV 2 heller, sier hun.

Reklameomsetningen stadig mindre av totalen

Discovery hadde i 2017 en omsetning på nesten 2,2 milliarder kroner etter en kraftig vekst i inntektene fra 2016 på en halv milliard kroner. Mye av dette er fortsatt salg av ren tv-reklame. 

- Det lineære kommer til å være kjempeviktig i mange år til. Vi skal hente mange gode seertall og mange gode penger der i lang tid, sier Austvoll.

Discovery-sjefen ønsker ikke å stadfeste hvor stor andel av omsetningen som er salg av tv-reklame utover å si at hun kjenner seg igjen i tallene til TV 2 der reklameomsetningen kryper ned mot femti prosent av omsetningen.

- Vi er avhengige av andre forretningsområder også. Så det er jo gjenkjennbart, ja, sier hun.

- Hvor lenge skal man ri de to hestene digitalt og lineært?

- Jeg tror det blir en god del år til, men vi vil nok ikke se like mange tv-kanaler som vi har i dag. Det vil gradvis bli sterkere og sterkere flaggskip, sier hun.

- Er det noen planer om å flytte innhold fra sekundærkanalen over på det rene digitale?

- Det er alltid planer, men ingen i nær fremtid. Det er det som er så gøy med denne bransjen. Vi må alltid være klar for å justere kursen om det er hensiktsmessig. Det er derfor vi rigger oss for hyppige endringer, sier Discovery-toppene.

 

Fyller 30 år og ruller ut sin tredje strømmetjeneste