For 25. året på rad har Kampanje spurt landets innkjøpere av reklame- og kommunikasjonstjenester om hvilke norske kommunikasjonsbyråer innenfor kategoriene reklame, PR og medier som de anser som de beste og for første gang har Kampanje med sin undersøkelse «Byråprofil» også tatt med de nye teknologidrevne designbyråene også med i undersøkelsen som gjennomføres av TNS Gallup på oppdrag av Kampanje. I den anledning samlet Kampanje fire av de største reklame- og PR-profilene på det norske markedet og disse fire er Kjetil Try, Paal Fure, Thomas Høgebøl og Hans Geelmuyden.
Men å samle den norske kommunikasjonskvartett viste seg fort å by på én stor utfordring; for hvem representerer egentlig hva? «Byråprofil» har i alle år kåret det beste reklamebyrået før undersøkelsen de siste årene har blitt utvidet med mediebyråer, PR-byråer og teknologi- og designbyråer. Men hva er egentlig et reklamebyrå anno 2015? Hvilken merkelapp skal brukes på PR-byråene?
Byråleder og eier Kjetil Try i Try Reklamebyrå sier til Kampanje at de kan godt bli kalt et «reklamebyrå», men han liker ikke merkelappen «tradisjonelt reklamebyrå».
- Det viktigste for meg er å ha klart for seg hva det innebærer å være et reklamebyrå anno 2015. Det er klart at vi driver med PR, produktplassering, content marketing og annen kommunikasjon også, men jeg velger fremdeles å definere oss som et reklamebyrå, det er jo der vi kommer fra, sier Try.
Heller ikke Hans Geelmuyden liker merkelappen Kampanje opprinnelig satte på Geelmuyden Kiese i forbindelse med denne artikkelen – på merkelappen stod det «PR-byrå».
- Men hvorfor er ikke GK et PR-byrå?
- Fordi vi har skrudd sammen kunnskapen i byrået vårt på en annen måte enn et tradisjonelt PR-byrå. PR-byråene er ofte ikke mer enn 30 ansatte. I GK er vi 150. Det åpner for en helt annen spesialisering. Vi møter like ofte Try i konkurranser som vi møter tradisjonelle PR-byråer, sier Geelmuyden.
- Mindre eplekjekke
For skillene mellom et reklamebyrå og et PR-byrå anno 2015 er mer utydelig enn tidligere. Hans Geelmuyden mener et «PR-byrå» jobber innenfor klart andre rammer enn et «kommunikasjonsbyrå».
- Et PR-byrå jobber ofte med operativ produkt- og markedskommunikasjon i fortjente medier. Det tror vi er en farlig strategi, fordi medienes forretningsmodell dessverre fragmenterer. Et kommunikasjonsbyrå jobber mot egne kanaler, delte kanaler, fortjente kanaler og gjerne betalte kanaler, sier Geelmuyden. Han får støtte av Try.
- Et PR-byrå må ha en del tjenester de ikke hadde før. Det vil være så mye forvirring om de begrepene. Hva er forbruker-PR og hva er rådgivning. Trigger sier de er et PR-byrå, og de er mye likere et eventbyrå enn PR-byråer som First House og Zynk, for eksempel, sier han.
Temaet er ikke nytt i den norske reklame- og PR-bransjen. Et av de store buzzordene de siste årene har vært bransjeglidning, der PR-byråene ansetter kreative reklamefolk og reklamebyråene bygger opp PR- og mediekompetanse og alle vil være digitale. Da kommer Geelmuyden på et møte han hadde med Try for ti år siden:
- Jeg husker at vi spiste formiddagsmat, Kjetil…, begynner han.
- Eller lønsj som vi kaller det på Manglerud… Med Ø og SJ! Smeller det fra Try. Latteren runger i veggene.
Det viser seg at et av temaene som ble tatt opp på møtet med formiddagsmat eller «lønsj» den gangen for ti år siden, var skillene mellom reklame og PR.
- Det jeg sa til deg den gangen for ti år siden, var at det hadde vært fint av hensyn til kunden om de ulike byråene meldte seg inn i samme organisasjon og slo sammen noen av laugene. Det mener jeg fortsatt er en god idé. Da husker jeg du sa at reklamebyråforeningen aldri ville ha med «sånne som dere å gjøre». Det tror jeg nok fortsatt er riktig, selv om dere er blitt mindre eplekjekke i reklamebyråene med tiden, sier Geelmuyden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kjekling: Hans Geelmuyden (til v) og Kjetil Try i polemikk om litteratur og penger. Foto: Eivor Eriksen