Som medlem i Green Producers Club forplikter man seg til å følge sjekklisten som Babusjka har fått utviklet i samarbeid med organisasjonen Chooose og teknologiselskapet Bekk. Listen består av rundt 50 punkter som til sammen gir produksjonen en klimascore. Til slutt får man regnet ut et reelt klimaavtrykk for produksjonen som man må kompensere.

Så langt har medlemmene produsert 13 slike «grønne» filmer

- Det var helt umulig å si nei til dette initiativet, sier Jannecke Østvold Møller i Departementet.

Ola Narum Berg i Bacon sier at dette er noe man har snakket om i bransjen lenge.

- Alle oppegående selskaper ønsker å bidra der de kan i henhold til de klimautfordringene vi står overfor. Og ved å sette våre felles ambisjoner inn i et kollektiv, slik vi gjør under Green Producers-paraplyen, settes disse ambisjonene inn i system, som har meget større gjennomslag og påvirkningskraft, enn hva et enkeltstående produksjon selskap vil makte å få til på egenhånd, sier han.

- Har man hatt dårlig samvittighet?

- Ja, vi har egentlig det. Av natur så handler denne bransjen om å øke forbruket, og vi opererer med korte tidsfrister, og det kan resultere i raske løsninger, sier Mads Astrup Rønning.

Initiativet innebærer ikke at de kommer til å takke nei til enkelte oppdrag. 

- Vi skal ikke endre virket vårt, og vi skal ikke ta politisk standpunkt, eller standpunkt til type oppdrag mer enn før. Initiativet skal heller ikke gå på bekostning av kvaliteten vi etterstreber i våre produksjoner. Men det betyr ikke at man ikke skal gjøre det man kan for å produsere grønnere, fortsetter han.

- Vår oppgave er å løse ideene fra reklamebyråene på en best mulig måte. Initiativet om grønnere ideer må komme fra reklamebyråene selv, sier Jannecke Østvold Møller.

- Dette er ikke en selvforherligelse. Vi vet at det vi selger er forbruk. Men det kommer alltid til å produseres reklamefilm, så hvorfor ikke produsere det så grønt som mulig, sier Erik Schøien i Pravda.

- Gjør dette reklameproduksjoner dyrere?

- Nei, det er først og fremst vi medlemmer som har endret og tilpasset måten vi produserer på. Regningene for kompensasjon for avtrykk er ikke høye relativt sett. Det er snakk om noen tusenlapper, sier Rønning.

Hvor store utslipp produksjonsbransjen står for, vet de ikke. Derfor har de heller ikke satt seg noe mål for hvor mye de skal kutte. Målet er rett og slett å gjøre hver eneste produksjon så klimavennlig som mulig. Det kan man gjøre ved å bytte ut dieselaggregat eller kutte ned på unødvendige transportetapper, og ikke minst gjennom de konkrete tiltakene i sjekklisten. I sum skal dette skape reelle kutt og økt bevissthet hos alle involverte rundt bærekraft i filmproduksjon.  

- Vi oppdager stadig nye ting, som da vi var i Nord-Norge og måtte ta båt. Det var ikke en del av skjemaet i utgangspunktet, så da måtte det inn på lista, sier Rønning.

Den største aha-opplevelsen mener han likevel er hvordan initiativet har blitt tatt imot av alle som er involvert i produksjonene.

- Dette gir en umiddelbar følelse av at man bidrar og når man vet at alle kollegaer gjør det samme, så er det veldig motiverende, legger Schøien til.