As the world literally and figurative heats up, innovation in Scandinavia is a burning question. Whether KROHN – maker of a new type of fashion – or NH/Zirq, focused on a new type of recycling – Scandinavian business blends profitability and sustainability.

Norge må øke fastlandseksporten og omstille til en grønn og bærekraftig fremtid. Vi trenger løsninger som skaper nye arbeidsplasser, som gir bærekraftig vekst og økt eksport.  Derfor lanserte regjeringen i 2022 eksportreformen «Hele Norge eksporterer» - en satsing som inneholder flere tiltak, deriblant et nasjonalt merkevareprogram. Merkevareprogrammet skal bidra til å åpne dører for at norske bedrifter skal konkurrere internasjonalt med flagget på brystet, og inneholder flere tiltak og strategiske verktøy. Og nå får vi også et opphavsmerke – «Made in Norway». Flere bedrifter kan bygge sterkere merkevarer og øke egen konkurransekraft ved bedre å utnytte verdien av norsk opphav. I mange markeder har det stor verdi å kobles tydelig til Norge; opphavsmerket er et virkemiddel for å oppnå det.  

What makes a digital leader? With renewed focus on profitability and sustainability, and a disruptive wave of AI-driven change on the horizon, the answer to that question has never been more important – or more complex. We’ll separate hype from reality as we explore what it will take for business leaders to build modern brands that are insight-led, creatively inspired, and foster a culture of intentional innovation that drives business outcomes.

En gjennomgang av de viktigste innsiktene fra norske Sustainable Brand Index 2024. Hvordan ser utviklingen ut for norsk bærekraftskommunikasjon, og hva er de største grunnene til at noen merkevarer rykker frem mens andre går bakover?

KI-tjenester (diffusjonsmodeller) er supre verktøy for å lage bilder, illustrasjoner og grafisk profil til bruk i kampanjer eller som branding. Er det helt fritt frem å bruke «output» kommersielt? Nei, det er noen begrensninger i din bruk av output etter opphavsrett, varemerkerett, markedsføringsrett og den enkelte tjenestes vilkår, men kanskje mindre begrensningen enn man skulle tro. Dette må vi snakke om, men mulighetene er heldigvis store. Samtidig saksøker fotografer, kunstnere og illustratører diffusjonsmodellene i USA. Hvorfor det og er dette vårt problem?

Fredag er lik taco. Hverdagsfrokosten er alltid en skive med gulost og et glass juice. På veg til kontoret svinger du innom Kaffebrenneriet. Høres alt dette kjent ut? Du er et vanedyr! Målet for mange markedsførere er å bli en del av kundenes vaner. Vaner er den atferden som gjentas regelmessig og som ubevisst påvirker hvordan vi lever våre liv. Vaner er forbausende stabile og har stor påvirkning på valg av produkter og tjenester. Vaner handler om vår tendens til å gjøre de samme tingene, kjøpe de samme produktene og ha den samme atferden i samme situasjoner. Skal vi til Trysil/Hafjell/Kvitfjell stopper vi alltid på Espa og handler boller, på fjellet spiser vi rutinemessig Kvikk Lunsj og i barnebursdag er pølser og is en sikker vinner. Å velge noe nytt, noe som ikke er vanen, er risikabelt! Koblingen mellom situasjon og atferd ble undersøkt allerede av Ivan Pavlov på begynnelsen av 1900-tallet. Pavlov demonstrerte hvordan regelmessige repetisjoner skapte vaner hos løshunder. Vi mennesker er i bunn og grunn ikke så ulike disse hundene. Daniel Kahnemans (2011) bok om system 1 (tenke raskt: vaner og autopilot) og system 2 (tenke langsomt og rasjonelt) viser nettopp at mennesker i de fleste av livets situasjoner i overført betydning er «siklende bikkjer». Mange tiår med forskning har vist oss hvordan merkevarer bidrar til å skape og opprettholde vaner og til å redusere risiko. Oppvask er lik Zalo, Mills majones passer alltid til reker og Volvo er den sikreste bilen for barnefamilier! Merkevarer er inne i vanevarmen hos kundene sine og vi blir mindre opptatt av pris. Oppskriften på høy lønnsomhet. Mange etablerte merkevarer nyter godt av kundevaner. Men, om du er ny merkevare må du ikke fortvile. Vaner kan endres! Ved å eksponere kunden jevnlig for alternativer og/eller å gjøre kundene selvbevisste på vanene sine kan mye skje. Hvordan skal du som markedsfører forholde deg til vanens makt? Lær mer om dette i foredraget til professor Lars Erling Olsen under Merkevaredagen 7. mars.

Hvordan vi lurer oss selv til å tro at mye smått blir noe stort. Der vi kan få MYE bedre, velger vi ofte bare LITT bedre fordi investeringen krever færre avvik. Og avvik er den store trusselen i de fleste organisasjoner. Som markedsfører ønsker vi å omgi oss med så enkelhet at vi dumper kompleksiteten i fanget på kundene. Vi insisterer på å slice og dice budskap i mikroskopiske formater, men er tilbakeholdne med å ta stor fysisk plass midt i målgruppen.

1 av 3 unge har kjøpt dupes og merkevarer som klarer å gå viralt vinner stadig oftere de unges hjerter (og lommebok). Opinion presenterer fersk innsikt om de unges foretrukne merkevarer og hva man må levere på for å nå ut til unge i dag.

Kathrine Mo og Anne Gro Gulla forteller oss hvordan tydelig posisjonering og stortytelling har bygget opp et whiskydestilleri på Fedje eid av 750 kvinner.

Hør Camillas erfaringer i utvikle sterke merkevarer hvor ansatte er det viktigste konkurransefortrinnet.