Menn og unge gutter har lenge blitt sett på som vinnere i samfunnet, noe som kanskje har gjort det lettere å tulle med dem uten store konsekvenser. De siste årene har vi imidlertid sett en endring. Guttene strekker ikke til på mange områder, noe den nye kampanjen til Grønt Punkt Norge bruker som virkemiddel. Det får oss til å reagere.
Presset og oversett
Mannsutvalgets rapport fra april fremhever at gutter og menn nå stiller svakere enn jenter og kvinner, blant annet når det kommer til utdanning, helse og rus. Samtidig løfter flere forskere, samfunnsdebattanter og politikere frem at unge menn ofte føler seg oversett.
Dette blir bekreftet i Opinion sine møter med 15-25 åringer i arbeidet med UNG-undersøkelsen. Unge gutter opplever av at deres meninger ikke blir verdsatt eller hørt. En tredjedel av gutter i alderen 15-25 år oppgir at de ofte lar være å si hva de egentlig mener fordi det ikke er sosialt akseptert i deres omgangskrets.
Denne utviklingen bekymrer oss, både som fagpersoner og guttemammaer. Vi mener vi må tenke oss nøye om før vi gjør narr av unge gutter. Sparker vi egentlig oppover, eller er det snarere nedover vi sparker?
La oss lytte fremfor å le
Som innsikt- og kommunikasjonsrådgivere vet vi hvor stor betydning statistikk, språkbruk og valg av virkemidler har. Derfor spør vi oss hvilke vurderinger som ble gjort før årets nasjonale forbrukerkampanje fra Grønt Punkt Norge ble rullet ut, spesielt med tanke på at målet er å motivere flere unge menn til å kildesortere.
Kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge, Kari-Lill Ljøst, forteller i en pressemelding at de sitter på statistikk som viser at menn under 30 år er dårligere til å kildesortere enn alle andre aldersgrupper, og at de derfor har laget en kampanje som er spesielt rettet mot unge menn.
19 % av unge menn bytter ikke sengetøy mer enn én gang i måneden.
18 % av unge menn sorterer ikke emballasjekartong.
Tilfeldig?
Eller:
29 % av unge menn spiser ikke alltid skorpene.
29 % av unge menn sorterer ikke plastemballasje.
Tilfeldig?
Spør du oss, er svaret ja – koblingen mellom funnene virker nettopp tilfeldig.
Flere av tallene stammer fra en «uhøytidelig undersøkelse» gjennomført blant hundre unge gutter i forbindelse med kampanjen. Disse tallene er med andre ord ikke representative og bør heller ikke fremstilles som om de er det.
Hvis målet er å få disse unge guttene til å sortere mer, så drister vi oss til å påstå at kommunikasjonen bommer. Det er ingen som liker å føle seg dumme, og skamfølelse er sjelden et godt virkemiddel for å endre adferd.
Det er mulig at foreldrene, søsknene og kjærestene rundt de unge guttene humrer av denne kampanjen, men det er også poenget vårt – at vi burde slutte å le av dem. Vi mener det heller er på tide å snakke med guttene, undersøke hvorfor de ikke sorterer, og hva som skal til for at de begynner med det. Rett og slett lytte til hva de har å si.
Hva svaret er, vet vi ikke. Men med gutter i huset, skulle vi gjerne ha visst det. Det er i hvertfall 100 % sikkert.
Vilde Vågsland, seniorrådgiver i Opinion og ansvarlig for UNG-rapporten.
Marianne Brenk Knutsen, planner og strategisk rådgiver i Trigger.