Nettside, blogg, podcast. Facebook, Instagram, Snapchat og YouTube. Nyhetsbrev, natives, Google. Kanalene, formatene og mulighetene er mange. For mange, vil nok endel mene -særlig hvis du sitter med markedsbudsjettet foran deg.
Derfor: Dette er mine tips til deg som enten har så mange muligheter at du er usikker på hva dere egentlig bør prioritere -men også til dere som står i startgropen og ikke helt vet hvor man bør begynne.
Spoons tre beste tips for å lykkes med innholdsmarkedsføring i 2019
1. Artikler som går i dybden
Er det noe vi etter et par tiår med nettaviser og digitale kilder har god oversikt over, er det hvordan vi leser en tekst. Men som med alt annet her i den digitale verden, endrer også våre lesevaner seg. Å optimalisere en nettside må derfor basere seg på kunnskap som stadig utvikler seg.
De siste årene har Google endret sine algoritmer til å prioritere nettsider basert på hvor lang tid de ser at brukerne bruker inne på nettsiden etter å ha klikket seg inn via søkeresultat. Med andre ord: Jo lenger tid publikum bruker på din nettside, desto høyere rangering kan du få av Google.
Det har ført til at stadig flere produserer innhold som går i dybden på et tema. Men hvordan løser man best dette?
For fem år siden gjorde NRK store endringer på sine nettsider. Med en produksjon på opptil 200 artikler om dagen på NRK.no, hadde de et godt grunnlag for å kartlegge hva slags innhold leserne foretrakk, og hvor mye av hver artikkel de leste. Resultatet de kom frem til ble en anbefaling om at alle artikler enten skulle skrives i formatet «small» (inntil 350 ord) eller «XL» (over 1100 ord). Deres analyser viste at artikler med lengde midt i mellom disse, ikke ble lest ferdig.
Med andre ord: Har du en ordentlig interessant historie å fortelle, kan du holde på leseren i tilnærmet «ubegrenset» med tid. MEN: Det er alltid et men.
Det at du har lange tekster på nettsiden, gjør det ikke nødvendigvis til godt innhold av den grunn. Du må vite hva du skal skrive om, hvem du skal skrive for, og hva du ønsker å oppnå med det før du setter deg ned ved tastaturet. Google har vært tydelige på at godt innhold og lenker fortsatt vektes høyere enn gjennomsnittlig lesetid. Riktige titler og metadata hjelper deg til å øke trafikk fra søk, men innholdet må være så godt at brukerne ikke snur i døren.
2. Video som gir seeren en verdi
Video er, og vil fortsette være, det mest populære formatet på Internett. Naturligvis ikke uten grunn. Også i innholdsmarkedsføring er det mange gode grunner til å fortelle historier ved hjelp av levende bilder:
- Nettsider med video får i snitt over 40 prosent mer trafikk fra søk enn andre nettsider (Wirebuzz). Dessuten: Å ha med video i nyhetsbrev kan bidra til en dobling i klikkprosenten.
- Video på sosiale medier genererer 1200 prosent flere delinger enn både tekst og bilder til sammen (Wordstream)
- Ifølge Insivia får seerne med seg 95 prosent av budskapet når de ser en film, mot 10 prosent av budskapet i en artikkel eller tekst.
Det viktigste å huske på når du skal bruke video til innholdsmarkedsføring, er at du ikke først og fremst skal selge et produkt. Det er historien om produktet du skal selge. Enten det er snakk om et fysisk produkt, en årsrapport eller en rekrutteringskampanje, må du finne den historien som engasjerer ditt publikum. Det er ikke alltid den samme historien som salgsavdelingen hadde sett for seg.
Innenfor formatet video finnes det også mange forskjellige muligheter. Noe av det vi i Spoon har sett størst økning av i løpet av det siste året, er animasjon. Her er det ofte bare fantasien som setter grenser, og man kan fortelle historier både enklere og mer effektivt enn med tekst eller en større videoproduksjon.
Videoproduksjoner kan ha som mål å øke bedrifters synlighet i søk, konverteringsprosent på nettside eller nyhetsbrev, eller spre et budskap via sosiale medier. Men video kan også bidra til å skape et tettere forhold mellom deg og dine kunder, ved å vise frem en mer ekte, upolert side:
3. Stories som speiler virkeligheten
- Hver dag lages det 400 millioner stories på Instagram. 1/3 av de mest sette storiene er postet av bedrifter (Hootsuite).
- 2,5 millioner nordmenn har Snapchat, 2,3 millioner nordmenn er på Instagram. Her finner vi blant annet 90 prosent av alle norske kvinner mellom 18-29 år (Ipsos SoMe tracker).
«Alle» peker mot funksjonen Story, når det kommer spørsmål om hva som vil være blant de aller viktigste stedene å være i 2019. Du finner funksjonen både i Snapchat, Instagram og Facebook. Facebook (som også eier Instagram) har selv uttalt at vi i løpet av året kommer til å bruke stories som primærkanal for å dele innhold med våre venner og kontakter. Allerede har størstedelen av de yngste brukerne flyttet seg hit.
Utfordringen med flyktig innhold er nettopp at det forsvinner etter kort tid. Så å bruke mye tid og penger på å lage stories som forsvinner etter 24 timer er ikke det mest kostnadseffektive du kan gjøre. Men det skal du heller ikke: En story skal oppleves som ekte, og gjerne gi et upolert «behind the scenes»-blikk. Ved å integrere video, enkel grafikk og et tydelig budskap kan du oppnå mye på kort tid.
Hvis du ønsker å betale for at Instagram-storyen din skal vises over flere dager, er dette foreløpig en svært kostnadseffektiv kanal sammenlignet med å betale for spredning av en Facebook-post. Men ikke betal for spredning av innhold fordi det går dårlig, dårlig innhold blir som regel ikke bedre av å tvinge det på ditt ønskede publikum.
Slik holder du det ekte
I det å «holde det ekte», ligger også en erkjennelse i at sosiale medier skal være nettopp det: En sosial møteplass for deling av historier, og ikke en plattform for å «tvinge» brukerne til å bla seg gjennom post etter post med reklame.
Bedrifter som ønsker å være i takt med tiden, vil i 2019 fokusere mer på å skape et åpent og meningsfylt engasjement blant sitt publikum, enn å maksimere den potensielle rekkevidden på hver post.
PS: Denne artikkelen er på over 1100 ord. Ble du med ned helt hit? Jeg er glad du ønsket å sette av disse minuttene til å fordype deg i et tema som jeg også synes er veldig spennende J
Inger-Marit Sæby
Redaktør