Krympet tidslinje, høyere hastighet og trender i evig endring: hvordan lykkes man med video på Facebook når publikum gjerne bestemmer seg for hva de vil klikke på i løpet av 0.25 sekunder? Ingen enkel oppgave – men likevel ikke umulig ifølge videosjef og regissør i Spoon, Mats Michael Olsen.
Under vårt frokostseminar med Facebook i samarbeid med Bonnier, tok Olsen for seg hva som er viktigst i korte formater. Tilsynelatende uanfektet av endringshastigheten, eller?
– Jeg tror at det bestandig vil være behov for god historiefortelling, også i video på nett. Trenden på Facebook viser at vi liker korte formater, men jeg tror ikke dette avløser ønsket om å dykke ned i lengre historiefortelling, sier han.
I Olsens foredrag fikk vi en kort innføring i filmhistorie, for er det egentlig sånn at alt har forandret seg eller eksisterer det noen tidløse regler som aldri dør? Regissøren brukte den klassiske oppbygningen i spillefilm som eksempel og løftet ut fem ting som fortsatt funker:
Anslaget, som må behandles hellig. I spillefilmens verden er det ofte en setning eller en betegnende scene som skal sette stemningen for det som vil skje videre i filmen. På Facebook har vi ikke tid til lange introduksjoner, i tillegg ser flertallet video uten lyd. Det vi kan ta med oss herfra, mener Olsen, er fokus på de første små sekundene i korte formater. Gjerne i form av ”visuelt snacks” – noe det både er pent og spennende å se på, som samtidig gir et frampek mot hva seeren kan forvente videre. Scrollstopper er stikkordet her.
Motstand, fordi historier handler om å overkomme hindringer. Batman trenger eksempelvis The Joker for å være interessant, mens Elling trenger frykten for å gå ut av døra for å være en historie. I spillefilm er motstanden ofte stor og tydelig, men motstand som effekt kan være tuftet på de helt små tingene også. Olsen anbefaler å ha motstand i bakhodet når man skaper innhold: hvilken utfordring, stor som liten, kan mitt produkt eller min merkevare hjelpe publikum å løse?
Karakterbuer, endring av en karakter over tid. Selv om det åpenbart er ganske begrenset hvor mye endring en karakter kan gjennomgå i løpet av 30 små sekunder i video på Facebook, tror Olsen på effekten av karakterendring på mikronivå. I filmen under møter vi fire kjøttelskere i et banalt og enkelt eksperiment – hva skjer om man serverer dem vegetarmat?
Se video HER.
Jo, det oppstår en mikroskopisk karakterbue fra superskeptisk til litt mer åpen for veggismat – som bærer filmen.
Show don´t tell, vis det – ikke si det. Film bør være visuelt spennende, kanskje spesielt i sosiale medier. Vi sloss om oppmerksomhet og må skille oss ut fra mengden. Når vi i tillegg ser at åpningsraten med lyden på er svært lav på Facebook, er vi avhengige av at vår visuelle historiefortelling er sterk nok til å stå på egne bein.
Show don´t gjenfortell, en historie treffer best når seeren får være med å oppleve den. For Olsen er det et uttalt mål å være tilstede med kamera når en hendelse inntreffer eller en karakter gjennomgår endring, framfor å gjenfortelle i ettertid. Ikke den enkleste ambisjonen bestandig, men en absolutt faktor for ekstra god historiefortelling og effektivt innhold.
Oppsummering:
