Mer radiomangfold, flere kanaler og mer å velge i. Dette er fordelene lytterne får med overgangen fra FM til DAB. Sier radiokanalene. (Her tar vi ikke for oss politikk eller teknologi). Og ja, det har kommet, og kommer, sporadisk nye kanaler til glede for lytterne. Problemet er jo bare at alle kanalene er det samme: Kostnadseffektivt fyll i den digitale eteren.
La det være klart: Dette er ikke ment som surmuling om DAB. Ei heller surmuling om nye tilbud. Jeg er selv ivrig lytter til flere av de nye DAB-kanalene. Jeg synes det er strålende at Bauer Media/ Radio Norge spiller klassikere på Radio Vinyl. Jeg tar av meg Stetsonhatten for P10 Country, og har lenge nytt godt av Radio Rock. Jeg var sågar med på å starte opp P6 Rock for noen år siden.
Det jeg er redd for er at disse kanalene ender opp med å være verken fugl eller fisk, når nyhetens verdi er oppbrukt.
Hold kjeft og sett på en låt!
Folk vil ha musikk på radio. DET er ingen hemmelighet. Mindre prat, mer musikk. Hold kjeft og sett på en låt! Det har vært regelen. Og denne regelen forvaltes på samme måte i DAB-universet, som den alltid har blitt forvaltet på FM. Det er her jeg lurer på om det kanskje burde være plass, ikke bare for ny teknologi, men også litt nytenking.
I FM-nettet var ikke det viktigste å spille musikk som folk likte. Det viktigste var å spille musikk som folk ikke mislikte - for mye. De få kanalene som fikk plass skulle tross alt favne om flest mulig lyttere.
Jeg mener det er grunn til å tro at dette endrer seg i DAB-universet med sjangerspesifikke kanaler. Vil det ikke være naturlig å tro at vi lyttere oppsøker disse kanalene med en annen forventning enn vi har til moderkanalene P4 og Radio Norge? Der skal det være variert musikk fra en rekke tiår, radio for hele landet og alle og enhver.
«Mangfoldet» er ikke annerledes nok
På de sjangerspesifikke kanalene bør det jo imidlertid være sjangerspesifikk musikk, ikke de samme låtene som på moderkanalene, og noen «litt, men ikke for rare, sjangerlåter». På de sjangerspesifikke mangfoldskanalene burde det jo være engasjert journalistikk om musikken. Disse kanalene burde gi enestående muligheter for nettopp det. Men det er jo ikke sånn. Kort sagt: Hvorfor er mangfoldskanalene så lite annerledes?
Dette er ikke et innlegg for å få i gang satsningen på «talk radio» i Norge. Jeg håper bare radiotilbyderne har en plan for de nye DAB-kanalene. At de har en plan om å videreutvikle DAB-mangfoldet de fronter så hardt.
Retorisk spørsmål: Er det grunn til å tro at lyttere som oppsøker en kanal som heter noe med «rock», er interessert i å høre noe mer enn rockelåtene som like gjerne kunne blitt spilt på moderkanalene?
Jeg sier ikke at det kanaltilbyderne gjør nødvendigvis er feil. Det er bare fryktelig fantasi- og tannløst.
Tenk litt som NRK
Hva har de nye DAB-kanalene egentlig å tape? Lyttere? De har jo knapt kommet til. Lager man nisjekanaler som Radio Rock eller P10 Country må jo tørre å lage Radio ROCK! og P10 COUNTRY! Med andre ord: Jeg tror ikke reglene for nisjekanalene på DAB er de samme som for de tradisjonelle breddekanalene på FM (snart DAB overalt).
Samtidig skjønner jeg at alt er dyrt i Norge. Marginene i radiobransjen er små, og kronene må vendes. De lever i DAB-tiden og både krever og forventer effektivitet. Men hva med å tenke litt som NRK noen ganger? Hva med å legge fra seg den gamle formatering-for-massene-tanken innimellom. Bruke musikken som redaksjonelt innhold og ta de spesielt interesserte på alvor. Se hva NRK P13 gjør med program som «Transistor», «Felbergs Loft» og «Stjernepose».
Skal jeg være virkelig streng vil jeg også påstå at mangfoldet DAB-overgangen skal/skulle representere, nok ikke er best representert ved spillelister. Spotify genererer spillelister på bakgrunn av hva jeg selv velger å streame. DEN kan ikke radiokanalene slå. Måten de derimot kan slå robotene på, er med journalistikken knyttet til musikken. Og den trenger ikke være type Brennpunkt. Med litt nerding fra en engasjert og kunnskapsrik sjel, er mye gjort. Her handler det vel i stor grad bare om å la dem som allerede lager kanalene få litt spillerom.
Det trygge er det beste
Så vil de kommersielle aktørene P4 og Bauer Media/ Radio Norge sikkert si at det blir for dyrt og uforutsigbart å vike fra en trygg og testet formateringstanke. Folk vil ha musikk, og vi spiller minste felles multiplum for å sikre å ikke støte fra oss noen med de ekstreme utslagene, som uformaterte flater vil gi. Greit nok, men da vil de samtidig heller ikke glede noen, etter at nyhetsrusen over å ha fått en kanal med «bare den musikken du liker» har lagt seg. Var ikke en del av begrunnelsen for DAB-overgangen å sørge for mangfold?
Igjen har jeg forståelse for at de kommersielle aktørene må tenke på annonsegrunnlaget. Radioreklame står fremdeles relativt sterkt her i landet. Samtidig er det, etter mine observasjoner ikke slik at nisjekanalene er stappfulle av reklame. Kanskje fordi de fremdeles har et begrenset lytterantall?
Kirurgisk annerledesradio
I videreføringen av annonseargumentet tenker jeg på god strategi i digitale flater. Her har de flinke folka latt presisjon ta over for teppebombing. Målrettede budskap gis til dem som i henhold til tracking og algoritmer er mest mottagelige. Hva med å overføre denne tankegangen til DAB-universet?
Jeg ser for meg følgende: Kanaltilbyder lager en markant annerledes, sjangerspesifikk kanal. Denne vil sikkert bli mislikt av mange, men elsket av de virkelig interesserte. Vil man ikke på en slik, hatet og elsket kanal, kunne tilby annonser med nær kirurgisk presisjon til et lydhørt publikum?
Dette kan umulig være en veldig naiv tanke. Noen av de sjangerspesifikke, mangfoldskanalene på DAB-nettet er nesten der. Men bare nesten.
Nils Johan Halvorsen
Rådgiver i PR-operatørene
Innlegget er hentet fra PR-operatørenes nettside