Da skattelistene ble sluppet sent forrige uke viste statistikken tydelig at vi det fortsatt er en bransje med mange menn på toppen som tjener godt, der kun én kvinne er inne på listen over de som tjener mest.
Og ja, dette har helt klart å gjøre med erfaring, at de har vært med på å starte opp byråer og sitter i lederposisjoner. Men samtidig viser listen tydelig at vi er en gammeldags bransje. Vi er nødt til å ta tak i denne problemstillingen for å endre mange av de gammeldagse holdningene kommunikasjonsbransjen er preget av. Dersom vi ikke agerer nå vil listen være minst like ubalansert om ti år.
I Kampanje trekker Elin Sørsdal frem at menn ofte velger menn, og at kvinner ofte velger annerledes enn menn opp gjennom årene som en forklaring på situasjonen. Mens Kari Holm Hejna, partner i First House, sier at: «Det er mange flinke kvinnelige kommunikatører som helt sikkert ville gjort det bra i konsulentbransjen, men jeg har egentlig ikke noe godt svar på hvorfor de ikke er der».
Men vi er jo her! De fleste byråene nå har en god kjønnsbalanse, og i rådgiverstillinger er det mange kvinner. Så hvorfor er lønnsbildet så unyansert? Lønnsstatistikken til Kommunikasjonsforeningen viser også at menn tjener mest i de aller flest roller innen kommunikasjon. Det også når man sammenligner antall års erfaring. Fra et personlig ståsted så virker det som om vi er en bransje der fortsatt menn løfter frem menn og heller velger dem foran kvinner til lederroller. Samtidig så er vi en bransje hvor vi vurderes utfra verdien vi selv skaper for selskapet, og når man jobber i byrå har nok en del kvinner utfordringer med å tydelig synliggjøre sin egen verdi for sjefen. Gutta tør i større grad å si at de fortjener høyere lønn, en bedre stilling og mer ansvar. Og ingen gir deg noe hvis du ikke ber om det.
Mangel på moderne menn
Men til å være en bransje som har gått gjennom store forandringer de siste årene, er det fortsatt mangel på moderne menn. Et eksempel er Gullkornprisen i fjor, der det i stor grad var voksne menn i dress som fikk snakke fra scenen. Fordi de i stor grad har vært de som har frontet bransjen lenge, og ikke er opptatt av å finne sterke kvinnelige talspersoner, og fordi det rett og slett ikke er viktig for dem. Derfor må Komm komme på banen og utfordre det satte synet bransjen er preget av. Å gjøre dette i samarbeid med Kommunikasjonsforeningen kan være et smart grep, slik at man får jobbet bredt med tematikken.
Det er heller ikke slik at kvinner blir ekskludert fra de arenaene hvor business blir diskutert og relasjoner bygges, men i mange tilfeller blir man heller ikke inkludert på samme måte som «gutta» blir. Og da er det vanskelig å vise at man kan tilføre samme verdi for byrået og for kundene.
«PR Girls» i Norge?
I mange år har begrepet «PR girls» blitt brukt i USA og Storbritannia, som en slags nedsettende beskrivelse av kvinnene som jobber i PR. Begrepet putter kvinnene inn i en negativ stereotypi, der kvinner som jobber med PR er overfladiske, har et pent ansikt, kun jobber med livsstil og mote og er «doers» fremfor gode rådgivere. Betegnelsen forenkler også kunnskapen disse besitter og jobben de gjør. Dette fører til at man putter en del kvinner i en bås som ikke nødvendigvis er korrekt. Flere ganger har jeg opplevd at det tas for gitt at min hovedkompetanse ligger innen livsstil og mote. Dette er hva mange forventer av en kvinne i bransjen. Likevel har jeg mannlige kolleger som kan langt mer om mote enn hva jeg kan… Men fordi kvinner oftere forhåndsdømmes på kompetanse blir også verdien man tilfører som rådgiver nedvurdert. I tillegg er det jo tradisjonelt sett flere kvinner som jobber som prosjektledere, og disse sitter med lavere lønninger. Reklamebransjen har hatt samme utfordringer tidligere, og gjort noe med prosjektlederlønningene. Her er det på tide at vi innser viktigheten av sterke og gode prosjektledere for at kundeansvarlige skal klare å forvalte store porteføljer.
Mediene fronter menn
Et annet problem som gjør at utviklingen heller ikke går i riktig retning er at bransjemedia for kommunikasjonsbransjen tradisjonelt sett har prioritert å fronte menn i saker kontra å løfte frem kvinner på de samme kompetanseområdene. Generelt velger Kampanje å intervjue menn, spørre menn om uttalelser i saker og «glemmer» ofte de kvinnelige byrålederne når de skriver saker der de like gjerne kunne vært relevante som menn. Ganske enkelt å gjøre noe med dersom man bare velger å bruke litt mer på research i stedet for å spørre «kompisene» fra bransjen.
Det er på tide at vi tar et oppgjør med bransjen, både menn og kvinner. I øyeblikket er det en ond sirkel hvor vi ikke beveger oss fremover innen likestilling. Vi må tørre å si ifra, vi må tørre å anerkjenne problemet og vi må tørre å gjøre noe med det!
Hanne Kjærnes
Rådgiver og partner i PR-operatørene
Innlegget er hentet fra PR-operatørenes hjemmeside.