I går startet en ny, viktig runde med strenge tiltak for å begrense spredningen av koronaviruset. Dersom vi ikke lykkes, ble det varslet enda strengere tiltak i fremtiden. Å få bedre kontroll over smittesituasjonen er essensielt for å forventningsstyre en hel nasjon som tripper på tærne etter å sosialere, feriere og generelt få mer fysisk kontakt. Derfor mener jeg det er svært problematisk at det snakkes om festival- og sydensommer samtidig som vi når nye smittetopper og flere innstramninger innføres. I ytterste konsekvens gir det en falsk trygghet som fører til dårligere etterlevelse av tiltak.

Det må rett og slett ryddes opp i koronakommunikasjonen. Er vi i innstrammingsmodus eller skal vi handle solkrem og ny badeshorts for sydenferie?

Det er de store interessekonfliktene som har skylden. Ikke unaturlig, i et år med stortingsvalg, er det regjering mot opposisjon om ethvert tiltak som blir foreslått. I tillegg er det myndigheter mot næringsliv om hva og hvor raskt ulike deler av samfunnet bør gjenåpnes. Det hjelper heller ikke med klikkjournalistikk som forverrer og forvirrer situasjonen ytterligere.

Men det stopper ikke der. Skulle vi laget en oversikt over alle aktører som mener noe om eksisterende tiltak og fremtidige anbefalinger ville spillerstallen sett omtrent slik ut: Regjeringen, opposisjonen, direktorater, institutter, organisasjoner, foreninger, handelsstanden, arbeidsgiver, familie og venner. Sammensuriet av stemmer og støy skaper usikkerhet om hvordan situasjonen egentlig er, og hva vi kan forvente i fremtiden. Det går utover vår etterlevelse av tiltakene.

Mens Virke mener det er trygt å bestille sommerferien sin til Syden, er regjeringen avventende. Og mens vi må forholde oss til kohorter planlegger kulturministeren gjennomføring av sommerens festivaler.

Det fremstår som yoyo-kommunikasjon å forføre oss med sydensommer i det ene øyeblikket og si at det er «grunn til bekymring» i det andre. Eller varsle enda strengere tiltak dersom smitten ikke synker, samtidig som vi skal forberede oss for festivalsommer.

Jeg har full forståelse for at alle parter i interessekonfliktene ønsker å ta knekken på Covid-19 samtidig som de ønsker å åpne opp samfunnet igjen, hvem gjør vel ikke det? Men kommunikasjonen som vi nordmenn har måtte fordøye den siste tiden mener jeg har delvis skyld i økt smitte og det som antas er gradvis dårligere etterlevelse. Regjeringen handler, opposisjonen klager, bransjerepresentanter argumenterer og media publiserer de mest konfliktskapende spissformuleringene. Dette virvaret, kombinert med at de fleste er lei av «Korona – minutt for minutt», gjør at nordmenn får med seg mindre og mindre av det som skjer. Samtidig som muterte varianter gjør sitt for å gjøre pandemien verre.

Men om flere politikere, ledere, fagfolk og journalister fokuserer på en oppstramming av kommunikasjonen for å bedre samfunnets felles forståelse og forventninger, mener jeg vi nærmer oss et plan hvor frustrasjon og etterlevelse blir et mindre diskutert tema. Vi trenger klare forventninger og restriksjoner, og vi trenger forsiktig optimisme knyttet til det som vil skje om vi etterlever. Ikke en salig suppe krydret med både restriksjoner og spådommer – uavhengig av hverandre.

Etter ett år med konsekvent negative koronanyheter, blir vi fort blinde når vi ser lyset i enden av tunnelen. La derfor dugnadsånden ikke bare gjelde fysiske og digitale tiltak, men også noe så abstrakt, men viktig som kommunikasjon.

Lukas Loeb - Kundeansvarlig og partner hos PR-operatørene