25 000 korona-saker i måneden

Åpenbart har mediene hatt en vesentlig rolle i folkeopplysningen, både om viruset, restriksjonene og hvordan man unngår smitte. Imidlertid er mediene også med på å definere virkeligheten rundt oss og hva vi snakker om med venner og familie. De viser frem måter å forstå verden på, og setter dagsorden for hva publikum er opptatt av.

Ifølge medieovervåkings- og analysebyrået Retriever har norske medier publisert opp mot 300.000 saker om korona det siste året. I gjennomsnitt er det 25 000 saker i måneden. I kjølvannet av dette har det oppstått nye ord og uttrykk som verken har eksistert – eller som har ligget latent i ordboken vår.

R-tallet, smittetrend og nedstenging

Nyord og spesialiserte faguttrykk som har preget overskriftene den siste tiden ville vært meningsløse bare for ett år siden. Tittelen ovenfor er et godt eksempel på dette. R-tallet forteller oss hvordan det egentlig går med pandemien i Norge, og påvirker dermed både smittetrenden og mulige nedstenginger. Det er fascinerende hvordan vi for ett år siden ikke ville forstått denne setningen «R-tallet må være under 1 for at en gjenåpning skal bli mulig», men samtidig også forståelig, for den hadde ikke gitt mening uten korona.

Som følge av smittebølger – som for øvrig også er et nytt ord – har overskrifter også vært preget av ord som hamstring, hytteforbud og koronafester. Hamstring relateres til den store hamstringen av dopapir i Norge, hvor det lenge ble gjort narr av nordmenns hovedpandemiprioritering – dopapir. Hytte og hyttefolk har fått en annen betydning, da mange mente hytteforbudet var brudd på menneskerettigheter, og ville flytte bostedsadressen for å nyte påskesola. Koronafester er ungdommer i grotter og hjemmefester, hvor flere tusener av bøter har blitt delt ut det siste året. Samtidig kan koronafest også bety «en korona-vennlig fest».

Selv om vi til tider blir frustrerte over regjeringen og når terskelen for hva vi tåler av restriksjoner, er faguttrykk som R-tallet med på å skape en allmenn forståelse av situasjonen, slik at man muligens tar inn klørne og går tilbake til å respektere anbefalingene. Ord som hytteskam og dorullskam har kommet som følge av hamstringen og hytteforbudet – sammensetninger man aldri trodde kunne kobles, men som alle forstår betydningen av i dag.

Den daglige korona-samtalen

 Ord og utrykk som «i disse koronatider», «klemmevenn», «hytteforbud», «metern», «karantene», «smittetrend», «nærkontakt» og «kohort» er bare en brøkdel av det vi stadig har sagt i løpet av det siste året, og vi bruker de gjerne til å rettferdiggjøre handlingene våre. De fleste kan nok kjenne seg igjen i tilføyingene vi gjør når vi forteller at vi har vært med venner. «Vi er i samme kohort altså» eller «vi holdt en meter hele tiden».

Vi er flinke til å bruke ordene til å både rettferdiggjøre, rose og kritisere hverandre, og fellesskapet har stått særdeles sterkt det siste året i denne dugnadsånden. Det ser i hvert fall ut til at vi må fortsette med virtuelle fredagspilser en stund til.

Hjerteformede vinduer på hotell, intimkonserter på balkongen, klappeaksjon for helsemyndighetene, hytteskam, koronafester, kohorter, klemmevenn, permitteringer, konkurs, hamstring – vi har vært gjennom mye det siste året. En ting er sikkert, noen ord og uttrykk kommer til å sette seg, mens andre forsvinner med viruset. Når jeg sier korona om ti år, tenker du pils eller pandemi?

Skrevet av Juniorrådgiver, Sara Stefansdottir