En kommentar av Marie-Louise Alvær

Høyt tillitsnivå i Norge
Det ligger mye ansvar, og ikke minst mye arbeid for annonsører og byråer i å forvalte kundedata på en korrekt måte, og naturlig nok har den faglige diskusjonen i bransjen økt den senere tid, også fordi  sanksjonene for å bryte reglene kan være strenge om man bryter retningslinjene fra GDPR, EUs nye person- og dataverndirektiv.

Vår erfaring er at annonsørene, og vi som mediebyrå, har operert med et varsomhetsprinsipp for bruk av data. Vi er opptatt av å holde oss innenfor både etiske og juridiske retningslinjer, med målretting av kommunikasjon som ikke virker for påtrengende for mottakeren. Det kan, sammen med våkne myndigheter på dette feltet, ha vært med på å skape et generelt høyt tillitsnivå i Norge.

Datavern stadig oftere på agendaen
Forbrukerrådet for eksempel, har gjort en viktig jobb med å øke bevisstheten blant folk flest rundt datainnhenting og rettigheter. Ved sitt initiativ gjør de mye for å få folk til å forstå at de, ved å godta betingelser og vilkår ved installering av apper uten et kritisk blikk, gir aktører tilgang til både innhold og personlige opplysninger. Forbrukerrådets arbeid har inkludert press på store globale aktører for at de skal gjøre betingelsene enklere, og ta mer hensyn til privatpersoner. Forbrukerrådet har derfor jobbet for at nettaktører skal følge retningslinjer som i større grad hensyntar person- og datavern, noe de har lykkes med i imponerende grad.

USA går motsatt vei (Trump-style)
I USA er det storm rundt datavern siden regjeringen nå snur retningen for sin lovgivning, og dermed går motsatt vei av EU når det gjelder data- og personvern. Trump signerte mandag forrige uke en føderal lov som fjerner forbudet internettleverandører har fra å samle og utnytte personlig og finansiell informasjon om sine brukere til kommersielt bruk, noe som skaper rettmessig bekymring for at private opplysninger kan bli brukt feil.

Folk flest er ikke bevisste sine digitale fotavtrykk
PHD har nylig gjennomført en undersøkelse i samarbeid med YouGov, der vi har undersøkt hvorvidt folk er opptatt av, og bekymret for, den stadige automatiske innhentingen av informasjon. I dag kobler vi oss opp på internett via en rekke enheter som telefon, datamaskin, kjøleskap og smartklokker. Vi har forsøkt å kartlegge hvordan nordmenn oppfatter at dette i mange tilfeller innebærer datainnhenting. Vi har ønsket å se nærmere på hva folk vet og synes om at data blir samlet gjennom bruk av internett, og om de er bekymret over denne utviklingen. Undersøkelsen viser generelt sett at folk ikke tenker så mye på det, og bekymrer seg i liten grad. 

Nordmenn stoler på sin digitale verden
Undersøkelsen viser at vi nordmenn har det mest avslappede forholdet til datainnhenting, sammenlignet med de andre nordiske landene, og bryr oss minst om datavern. Generelt sett bekymrer folk seg i liten grad om data som blir lagret, bortsett fra på sosiale medie-plattformer der omtrent halvparten er noe til veldig bekymret for hvordan data blir lagret og brukt. Det er få som gjør tiltak for å hindre innhenting av data. Her skiller vi oss fra finnene som for eksempel er spesielt flinke til å logge ut av Facebook når de er ferdige med en økt. Finnene er også de som oftest leser vilkår og betingelser ved kjøp i nettbutikk, mens nordmenn virker minst opptatt av hva de bekrefter og i veldig liten grad leser vilkår og betingelser. 

Det kan virke som bevisstheten rundt temaet blant nordmenn i dag handler mer om det nære og fysiske, man bekymrer seg lite for systematisertinnhenting av data man gir fra seg ved å bruke nettet. Noen av de svært få konkrete tiltakene vi ser er at en tredjedel av unge, norske kvinner, som sannsynligvis er redd for å bli filmet uten å være klar over det, dekker over webkameraet. Et annet faktisk tiltak er at menn oftere sletter cookies og surfer på nettet i privatmodus. Ellers viser undersøkelsen at det er lite bekymring og få konkrete tiltak for kontroll over datainnhenting i befolkningen generelt. 

Det er fint at EUs nye personverndirektiv for datainnhenting, GDPR, er på vei for å ivareta denne tilliten i vår stadig mer datadrevne hverdag. Direktivet ble først introdusert i 1995, men er naturlig nok moden for en oppdatering og vil fra mai 2018 ha tydeligere og mer omfattende regler for datainnhenting - noe vi mener er et positivt for alle.

Data, og datavern, er et gode for alle parter
PHD jobber tett med våre kunder om teknologi og databruk som verktøy. Vi er opptatt av diskusjonen om datavern fordi et godt regelverk og fornuftig bruk av data er viktig for alle parter. Et tillitsforhold mellom nettaktører, annonsører og privatpersoner, er en forutsetning i en fremtid der teknologien og vi mennesker kommer til å være enda tettere knyttet sammen. Den teknologiske utviklingen gjør at datainnhenting vil gi flere tydeligere fordeler for privatpersoner, fordeler man er villig til å dele informasjon om seg selv for å få tilgang til. Med utviklingen av VPA-er (virtual personal assistants), bots og intelligente “ting” vil vi få en stadig økende forventning om personlig tilpasset informasjon, tilbud og produkter. At telefonen din forteller deg at det er sol og varsler om lite kø på vei til jobb er bare en liten forsmak på det som kommer av databaserte, smarte løsninger det er lett å venne seg til.

Kilde: PHD Mythbusters/YouGov