Ett svar finner vi i hjerneforskningen. Sannheten er at ord og dramaturgi skaper kjemiske reaksjoner i hjernen. Det frigjøres hormoner og endorfiner som kan påvirke lyttere og lesere til vår fordel. Og ulike historier skaper ulike effekter.

 

 

En spennende historie frigjør dopamin i hjernen. Dopamin gjør oss motivert, fokusert og øker evnen til å huske det vi hører.

Internett er hjem til mange søte små katter. Spiller vi på empati, frigjøres Oksytocin. Dette hormonet gjør oss generøse. I tillegg føler vi tilhørighet og tillit.

En morsom historie gjør oss avslappet, fokuserte og kreative takket være frigjørelse av endorfiner.

Hvis man legger til kunnskap om at jo mer følelsesmessig involvert vi er, desto mindre kritiske er vi, så ser vi at innhold og ord virkelig kan skape god effekt.

Det er enkelt å se at disse reaksjonene kan være svært nyttig. Og siden historiefortelling er et virkemiddel som effektivt kan skape emosjoner, så skjønner vi at historiefortelling er nyttig.

Så enkelt. Og så vanskelig. For historiene vi forteller må jo bli lest, lyttet til eller sett. Heldigvis er vi alle eksperter i fortellerkunsten. 65% av dagligtale er historiefortelling. Og vi har brukt historiefortelling siden tidenes morgen. Vi har alltid drevet med kunnskapsformidling fra genarasjon til generasjoner gjennom historiefortelling. Fra hulemalerier til Instagram Stories.