Hvordan har det seg så at folk går mann av huse for å sikre seg deltakelse på en festival som ikke en gang har artistlisten ferdig? Her spiller tidligere opplevelser inn, i god kombinasjon av hotte trender og en god porsjon markedsføring.
La oss ta en liten vurdering av den visuelle identiteten til hver festival – det som møter publikum før det sparker i gang. Selve anslaget som setter forventningene for sommerens musikkopplevelse.
Trænafestivalen
Trænafestivalen er en festival som virkelig ikke bare har solgt konsertbilletter, men har gjort mye bra for området og satt Træna på kartet en gang for alle. Velkommen til havfolket / Paradise doesn´t have to be in the tropics. – dette er overskriften som møter deg på nettsiden. Det lover bra. Eksotisk og anderledes og den setter en klar føring for konseptet. Et godt utgangspunkt for å skille seg ut.
I følge nettsidene skal «Trænafestivalen 2018 og årene fremover skal sette fokus på havet og viktigheten av å bevare og verne om alt maritimt liv», noe de også har tatt med seg inn i designet. Med et globalt fokus på forsøpling av verdenshavene, er dette et viktig og ikke minst helt riktig konsept for en festival som ligger helt ute i havgapet. Både formålet (purpose) treffer blink, og det gleder meg. Den visuelle utførelsen er jeg dessverre ikke like begeistret for. Designet virker litt «hjemmelaget» og enkelt. Det vesle krepsedyret raudåta, utvalgt maskot, er en viktig brikke i økosystemet blir det fortalt, men utførelsen og hvordan den flyter litt rundt omkring på Instagram og nettsidene, gir ikke noen positive assosiasjoner. En uskarp, orange illustrasjon med et prikkete mønster gir ekko fra gamle collagetriks og er ikke særlig heldig. Man må lese seg fram til dens betydning, men for den som ikke vet, fremstår den mer som et skadedyr man helst ikke vil møte i teltet sitt på campen. Fargepaletten og bildebehandlingen er gjennomført og behagelig. Logoen er treffende og fin, og all kommunikasjon er helhetlig og gjennomført som gir et pluss! Nettsiden er oversiktlig og fungerer godt på mobil.
Jeg er ikke i tvil om at det er «opplevelser i verdensklasse» å være på en musikkfestival i disse fantastisk vakre omgivelsene, men dessverre selger ikke designet helt dette. Selv om designet ikke når helt opp, må jeg likevel si at de har klart å gi meg inntrykket av en festival som er gjennomført ærlig, basert på gode intensjoner og verdier, noe som i seg selv får meg lyst til å sette meg på båten ut til musikkopplevelser i midnattsol.
Terningkast: 3
Stavernfestivalen
Mye har skjedd siden Stavernfestivalen spede start i 2001. Visuelt sett har uttrykket også har beveget seg en god del bort fra startpunktet, fra det røffe til det mer polerte. Arrangøren balanserer også med artistlista for å treffe både en ny og yngre målgruppe, i tillegg til de som har vært med i mange år. Det er en klar rød tråd i det visuelle uttrykket fra de siste årene, men bruk av trianglet fra logoen inn i selve kommunikasjonen/typografien. Triangelet eller pyramiden stammer fra starten i Skråvika, der minnehallen for falne sjømenn fra de to siste verdenskrigene ruver. Minnehallen er bygget som en pyramide. Som designer setter jeg stor pris på slike gjennomgående virkemidler som er godt forankret. Men det kan virke som denne festivalen er inne i et lite skifte.
Tidligere har bunnfargen vært gjennomgående sort gjennom flere år, nå er den byttet ut med en blålilla gradering kombinert med en lys rosa tone i tekst. Mer pop, mindre rock. Det er tydelig at det er fokus på design og det har gjennom historien stadig fått en høyere kvalitet og gjennomført på en helhetlig måte. Hurra for det! Sammenlignet med i fjor, har uttrykket likevel blitt litt mer tannløst og jeg savner noe trøkk og dybde. Nettsiden er tydelig designet mobile-first, og virker noe uferdig med et par åpenbare feil, som i skrivende stund er litt for sent. Men stort sett er det ryddig og enkel navigasjon med den mest nødvendige informasjon lett tilgjengelig. Det oppleves likevel litt tynt. Når det nærmer seg avspark vil jeg anta at siden blir litt mer oppdatert, og noen åpenbare glitches rettes opp i. Målgruppen er tross alt en generasjon med nesa oftere langt nede i mobilen enn i virkeligheten.
Terningkast: 4
Piknik i Parken
Hørte jeg Flower Power! En blomstereng av pastellfarger og illustrasjoner, blomsterkrans på glade jenter og god stemning. Dette er det umiddelbare inntrykket som møter meg.
Den lille festivalen med de store opplevelsene. Etter fire fartsår, har denne festivalen etablert seg blant de kjente navnene innen festivaltilbudet. Lett frisk og leken. Festivalen som omtaler seg selv som PiP, er som en stor hagefest arrangert i Oslos store hage: Vigelandsparken. Illustrasjonene gir en glad og lett følelse av sommer, og bygger opp under midtsommer følelsen. Akkurat passe sart, i tiden, synlig og nok punch til at du ikke mistenker at opplevelsen blir fullstendig uten bass. Typografisk stiller jeg spørsmål om årets font passer sammen med festivallogoen, men ikke nok til at det plager meg. Det er tydelig at arrangøren har fokus på design, det er gjennomført, solid og godt. Jeg synes uttrykket treffer og innbyr til bekymringsløse sommerdager og kvelder i hagen. I tillegg til musikkopplevelser tilbys det yoga, aktiviteter for barn, kunst, foodtrucks og bobler i mange varianter – en helhetlig opplevelse for alle aldre og alle sanser med andre ord.
Terningkast: 5
ØYA
Vi kommer ikke unna å snakke om ØYA Festivalen. Dette er en festival som tar design på alvor. Så alvorlig at de har vunnet en rekke priser år etter år for sin identitet. Are Kleivan har hatt et godt grep om denne festivalen i en årrekke (11 for å være eksakt), og det var ikke noen små sko som skulle fylles da Erland Gyllensten Banggren tok over roret i fjor.
Til tross for et skifte av at designet, vil jeg påstå at årets utrykk har tatt vare på Øya sin sjel, rampete og eklektisk innenfor kontrollerte rammer. Layout og fargepalett har blitt markant strammere, men det balanseres ut med en variert miks av ulike typesnitt. Alle bilder er sorthvite, noe som bidrar til å beholde et helhet og stramt uttrykk. Det etterlatte inntrykket gir en følelse av trøkk, rock & roll og dybde. Det appellerer nok også til en litt mer moden målgruppe. Det sitter helstøpt og kommuniserer kvalitet, men jeg savner likevel noe av det lekne, frislupne og fargerike aspektet rundt opplevelsen av en sommerfestival. Til tross for det, er nok dette visuelt sett for meg favoritten, og da på grunn det det gjennomgående er høy kvalitet på alle flater og medier, alt er gjennomtenkt og godt.
Terningkast: 6
Norge er det landet som har fleste musikkfestivaler per antall innbyggere, så det er klart at konkurransen om publikum tilspisses for hvert år. Muligens nordmenn er over middels interessert i musikkopplevelser, men for mange handler det nok mer om en helhetsopplevelse enn kun musikk. Uansett hvilken festival du velger å gå på, er du nesten garantert å huske det i etterkant, forhåpentligvis som et lyst og hyggelig sommerminne.
God festivalsommer!
Denne artikkelen sto først på trykk på Missions nettsider.