Nye betalingsmodeller for mange av våre mest kjente og kjære tjenester har redusert betalingsviljen vår betraktelig. Går vi bare noen få tiår tilbake måtte du ut med en håndfull hundrelapper for lørdagsunderholdning i din egen stue: «moviebox» og et par VHSer som måtte leveres tilbake på din egen fritid. Pizza og drikkevarer koster fortsatt noe, men tanken på å blåse prisen på to streaming-abonnementer for en kvelds underholdning virker veldig fjern idet vi skriver 2022. At én CD (eller vinylplate for den saks skyld) kunne koste mer enn et familieabonnement på Spotify i en måned får en til å lure på hvordan man noensinne hadde råd til å lytte til musikk. Tilgangen til nyheter på nett er nok et eksempel. For mange, særlig den yngre garde, er tanken på å betale for papiraviser bortimot absurd.
Movieboxen har forsvunnet, og selv om fysiske formater som CDer, vinyl og papiraviser fortsatt har sin popularitet er de ikke lenger den dominerende teknologien. Her kan man si at teknologien kom forbrukerne til gode. I hvert fall på kort sikt: Hard konkurranse og betydelige kostnadsbesparelser i distribusjonsleddet gjør at hverdagen er fylt med enda mer underholdning, informasjon og distraksjon enn før.
Taperen er innholdsprodusenten, og etter runde nummer én med lønnsomhetstap har publisister havnet midt i runde to: motstand mot reklame. Vi så det da TV 2 skulle dekke ski-VM for første gang, vi ser det i ramaskriket mot Netflix’ annonserte introduksjon av reklame og vi ser det i bruken av adblocking. Bevegelsen fra lineær-TV til strømmetjenester og fra tradisjonell radio til strømming av musikk har for mange gjort reklame til en nærmest uutholdelig byrde.
Problemet er bare det at ingenting er gratis. Hvis du som avisleser verken er interessert i å betale for abonnement eller å la avisen finansiere driften gjennom annonser ber du dem essensielt sett om å gjøre jobben gratis. Det sier seg selv at dette ikke er mulig – i hvert fall ikke hvis du ønsker kvalitetsjournalistikk. En uavhengig presse som kjemper for integritet, ytringsfrihet og demokrati.
Ifølge Statista brukte så mange som 31% av nordmenn adblocking software i 2020. Blockthrough er litt mer konservative og sier 25%. Uansett hvordan denne gruppen fordeler seg utover mediekonsum på nett er det en svært stor andel, som igjen fører til kraftig redusert fortjeneste hos publisister. For å bevare mediemangfoldet må dette tallet ned.
Man kan godt argumentere for adblocking på nettsider som kjører på med for mange forstyrrende annonser. Selv seriøse aviser i mange land har en tendens til å bli popup-mareritt for sine lesere. La dem heller få føle på tapte inntekter gjennom at trafikken havner andre steder, enn å straffe alle andre med adblocking fordi det finnes noen råtne epler. Noen oppmerksomme brukere legger videre merke til hvordan annonser er gjenstand for store mengder informasjonsinnsamling. Her må mediene på sin side komme på banen og ta ansvar for å ivareta personvernet.
Den relativt sett frie verden har nok av utfordringer som vi har. La oss ikke begrense informasjonskildene våre til fake news og de som blir finansiert av myndighetene. Hvis du velger bort annonser er du en del av problemet, og som overskriften sier: Du har tatt et umoralsk valg. Du ønsker å benytte deg av en tjeneste folk har jobbet hardt for, men du vil nekte dem å tjene penger på det.
Og til dere medier som deler vår frustrasjon over bruken av adblocking: Ta kontakt med oss i Adnuntius. Vi tar gjerne en prat om hvordan vi kan hjelpe varelageret deres med å unngå dette problemet.
