Det er krise i verdens nyhetsredaksjoner. Annonseinntektene synker i takt med arbeidsledige journalister og innholdet publikum er vant til å få gratis, blir plutselig lagt inn i forskjellige abonnementsprodukter med navn som Premium og Pluss.

Etter to år med betalingsmur er Aftenpostens sjefsredaktør, Espen Egil Hansen, likevel tilfreds med resultatet.

- 60 prosent av Aftenpostens inntekter kommer fra abonnementstjenesten. Vi har hatt en positiv bratt kurve siden vi la vår strategi for betalingsmur for to år siden, forteller Espen Egil Hansen.

Gi dem noe eksklusivt
På South By South West møter vi Rachel White fra The Guardian og Dave Stern fra Slate Magazine. De har ulikt syn på hvordan publikums lojalitet må forankres for å tjene penger etter å ha deltatt i en større paneldebatt om betalingsløsninger og finanisering av journalistikk.

- Vi har innført Slate Pluss for våre «superbrukere». Jeg tror det viktigste er å gi leserne et tilbud som fremstår som nytt og eksklusivt for at de skal være villig til å betale, sier Stern.

Han viser til en omfattende pakke med artikler om Amerikas slavehistorie som ble lagt under pluss-abonnementet og fikk høy trafikk.

- Jeg tror dette fungerte fordi brukerne fikk tilbudt noe annet enn de er vant til eller har fått tidligere, sier Stern.

Avhengig av sympati
Rachel White beskriver en utfordrende tid for The Guardian som har som mål å være gratis og åpen for alle brukere. Samtidig opplever en av verdens mest kjente aviser at annonseinntektene faller.  

- Det kan hende betalingsmurer er løsningen for mange, men det er det ikke for oss. Vi beveger oss likevel inn i et ukjent terreng der vi er avhengig av et lojalt publikum, sier White.

White tror det alltid vil være etterspørsel etter harde nyheter og tror sympati fra leserne er det viktigste for å opprettholde leserkretsen.

- Det vil alltid være et marked for harde nyheter. Verden blir mer kompleks og det er nødvendig med dyptgående nyhetsrapportering, men spørsmålet er hvor det skal publiseres for å engasjere. Vi ser at trafikken i mindre grad kommer fra vår hjemmeside, forteller White.

Se videointervju med Rachel White og Dave Stern her.

Betalingsvilje hos nordmenn
Aftenposten ser et stort skille mellom folk som kjøper enkeltartikler og folk som signerer et abonnement. Espen Egil Hansen har mest tro på abonnementet.

- Det som teller er å levere godt innhold over tid. Det ikke så vanskelig å selge abonnementer, men å holde på dem og hindre dem fra å falle fra.

Hansen ser imidlertid betalingsvilje blant Aftenpostens lesere.

- Hvis det gjøres riktig er mange villig til å betale for et abonnement. Men det vil nok fortsatt være slik at mediehus finansieres av en kombinasjon av annonse og brukerbetaling. For Aftenpostens finansieringsmodell vil brukerbetaling veie tungt, forteller Hansen.

Må tilby mer enn leseropplevelser
Nina Golizade fra LOS&CO tror konkurransen om oppmerksomhet på nettet er så stor at det ikke holder å gi publikum noe eksklusivt.

- Man må skape et community for å bygge enda tettere relasjoner. Det kan gjøres på mange måter som for eksempel inkludere leserne, invitere til beta-testing av produkter, paneldebatt om temaer som opptar de. Leserne må føle at det er en del av merkevaren og føle at det er en del av innholdet, sier Golizade som selv er i Austin i Texas og deltar på konferansen.