Andelen kvinnelige gründere og investorer i Norge er dramatisk lav. Internasjonale tall fra Global Entrepreneurship Monitor (GEM) viser at andelen kvinnelige entreprenører har sunket fra 32.6 prosent i 2007 til 25.8 prosent i 2012. Tall fra SSB viser at kun én av fem etablerere av aksjeselskap er kvinner.

Investinor, et statlig investeringsselskap, gikk i fjor høst gjennom alle bedriftene de har vurdert å investere i siden 2009. Av de 1620 bedriftene Investinor gikk gjennom, var det bare 0,99 prosent som hadde kvinnelig leder, styreleder eller gründer. Kampanje har ikke lykkes i å finne statisikk på andelen kvinnelige tech-gründere i Norge, men investeringsdirektør i Investinor Ann-Tove Kongsnes, tror det er nede på én prosent. 

 - Jeg blir ikke spesielt glad når jeg ser slike tall, men jeg blir heller ikke overrasket. Det er få kvinner i vår næring. Det er ikke bra og det må vi som næring gjøre noe med, rett og slett, sier Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge.

Les også: - Hvor er dere, gründerkvinner?

- Subtile kjønnsfordommer
Anne Boysen, er futurist og gründer av konsulentselskapet After the Millenials, og har gjennom flere år som gründer i USA forsøkt å kartlegge hva som kan være årsakene til at færre kvinner enn menn satser på entreprenørskap, særlig innenfor teknologi, og hva hindrene kan være for kvinner.

- Subtile kjønnsfordommer og aldersfordommer er et problem i arbeidsmarkedet. Når du har vært hjemme med barn i noen år kan det være ekstremt vanskelig å komme inn igjen. Både fordi du har vært borte noen år, men også fordi du tilhører «feil demografi». Jeg ser ofte på konferanser hvor jeg holder foredrag at jeg er blant svært få kvinnelige foredragsholdere på min egen alder. Du ser de unge kvinnene som ikke enda har fått barn og falt inn i rekkene av «the invisible women», og menn med grånende hår.

Boysen utdyper:

- Denne effekten blir selvforsterkende i at oppegående kvinner som av ulike grunner har falt utenfor det smale, mannsdominerte sjiktet protesterer ved å ikke bli med på «the corporate game» og blir heller «mompreneurs» (kvinner som aktivt balanserer rollene som gründer og mor, red. anm.) og selger ting på Etsy eller Ebay. Det som for en del norske feminister framstår som amerikanske bakstreverske «hjemmeværende husmødre som baker cupcakes» er i realiteten en progressiv boikott av et arbeidsmarked som gjør det ekstremt vanskelig for kvinner med familie. 

- Menn leker helst med andre menn
Boysen tror menn velger å ansette menn av flere årsaker.

- Menn leker helst med andre menn fordi det er mindre risiko for å tape ansikt hvis det viser seg at en kvinne er mer kvalifisert. Også kan man dra en grov vits uten å hviske i ny og ne. Samtidig vil de veldig gjerne ha kvinner i ulike fora og på podiene for å vise at de er inkluderende. Problemet er at i de fleste av disse sammenhengende er det lite å hente annet enn «prestisje». De gunstigste og best betalte engasjementene jeg har hatt, har som regel blitt koordinert av andre kvinner og kvinnelige oppdragsgivere.

Boysen er medlem av flere profesjonelle diskusjonsgrupper på sosiale medier. Hun er forbauset over at kvinner nesten ikke deltar i faglige diskusjoner.

- Kvinnene er forbausende stille. Det store spørsmålet jeg stiller meg selv er: Er det en strategisk stillhet fordi de vet det vil straffe seg å snakke for mye eller være for kverulerende? Er de uinteressert i diskusjoner om teknologi (si for guds skyld ikke det!)? Har de rett og slett ikke tid? Kvinner har jo som kjent dobbel arbeidsbyrde.

- Jeg er egentlig overrasket hvor mye respekt jeg får, og har vært i ekspertutvalg og styrer hvor jeg ofte er eneste kvinne eller person under 50 år. Når det er sagt, tror jeg at jeg går glipp av en del muligheter som ikke blir tilbudt meg, men menn med samme kvalifikasjoner som meg selv - i hvertfall der det er snakk om gode honorarer eller lønn. Og det tror jeg kanskje er et gubbefenomen.

- Å kreve personlige opplysninger er som å be om diskriminering
Boysen har observert at kvinneandelen i arbeidsmarkedet generelt har gått ned i USA.

- Det jeg mener å ha observert, er at det er større press på barn og barns fremtid. Barndommen har blitt en prepareringsfase for livslang konkurranse. Middelklasseforeldre - særlig mødre - velger å bli hjemme lenger for å være «side coach» for barna sine. Dette er nok en trend som er spesielt gjeldende i USA, hvor man ikke har samme permisjonsordninger som i Norge.

Boysen skisserer flere løsninger på hva som kan øke andelen kvinnelige gründere, samt minske diskriminering i arbeidsmarkedet.

- Jeg tror det er uhyre viktig at det aktivt støttes opp om kvinner ikke bare i den tidlige fasen når man får barn og etablerer familie, men også når de blir litt eldre. Det er først da karrieren begynner å ta av for de fleste, men kvinner har ofte blitt holdt tilbake med andre forpliktelser enn arbeid.

- Jeg har sett at NAV til og med oppfordrer arbeidssøkere å inkludere personlige opplysninger i CV og søknad. Det er som å be om diskriminering. I USA er dette helt uvanlig og arbeidsgivere kan ikke be om slike opplysninger heller. I det hele tatt burde vi gå vekk fra å ha fornavn på CV-en fordi det har blitt påvist diskriminering av kvinnelige søkere. Mange foreldre velger nå kjønnsnøytrale navn for barna for å unngå disse boksene.