I snart ett år har jeg bodd i Hong Kong med gjentatte besøk til Kina. Jeg har hatt muligheten til å snakke med bedriftsledere, byråledere, opinionsledere, gründere, spesialister og ikke minst lokale kinesere.

Alle vet Kina er stort, men du forstår egentlig bare hvor enormt det er når du faktisk er der. I USA har man ti byer med over én million mennesker. I Kina er det over 170 av dem.

Jeg har nevnt i tidligere innlegg at entusiasmen og penetrasjon av smarttelefoner og tilkoblede smarte produkter er stor her nede, fordi de forenkler noe og gir tilgang til noe som man ikke hadde før. De fleste av disse produktene er merkenavn du ikke har hørt om. Den siste jeg så var fra det kinesiske selskapet Xiaomi som lanserte en smart riskoker. Forbrukeren ligger langt foran bedrifter i å ta i bruk teknologi og det skaper et yrende entreprenørmiljø som utfordrer alle sektorer. Derfor hører man ukentlig om nye selskaper som vokser seg raskt store i Kina alene.

Didi Chuxing som er Kinas versjon av Uber, registrerer ti millioner kjørerturer i døgnet i Kina. Til sammenligning gjør Uber to millioner globalt (per september 2015). Disse kinesiske selskapene satser i økende grad globalt, og 13. mai kommuniserte Apple at de investerer én milliard dollar i Didi Chuxing. Et annet selskap som man vil høre mer fra er kinesiske Cheetah Mobile, som har de fleste av sine 600 millioner månedlige aktive brukere utenfor Kina.

Det å være «oppkoblet» vil bety svært forskjellige ting for forskjellige mennesker, hovedsakelig fordi de utfordringene de har og evnen til å løse de varierer så dramatisk. Det som kan virke som et lite hopp forover for noen, som en smarttelefon priset under 200 kroner, kan være like revolusjonerende for en gruppe mennesker som å pendle til jobben i en førerløs bil er for en annen.

Kinesere vil oppdage at det å være tilkoblet gjør de mer like med tilgang til de samme grunnleggende plattformer, mens informasjon er jo fortsatt sensurert i Kina, så signifikante forskjeller er vedvarende. Dette merker man tydelig når man snaker med den jevne kineser.

Tilkobling vil ikke løse alt, men det vil lindre noen mer problematiske årsaker, som mangel på tilgjengelig utdanning og økonomiske muligheter generelt. Alle vil ha nytte av tilkoblingsmuligheter, men ikke like, og hvordan disse forskjellene manifesterer seg i dagliglivet til folk er grobunnen til mye av utviklingen er nede.

Kineserne ser flere og flere muligheter. De bytter ut sykler med biler. Det gir nye muligheter. Vi ser en stor klimautfordring. De ser noe de må løse for å komme seg videre til neste mulighet. Selv om man ikke vet alt, vil fortsatt introduksjon av ny kunnskap gi rom for nytenkning.

Når Kina og den jevne kineser får stablet føttene sine og klarer å balansere sin appetitt på Vesten, samtidig som de fortsetter å skape egne verdier i form av produkter og tjenester, vil vi med tiden se at det er vi i vesten som vil få en appetitt for Kina. Kineserne vil fremover og de er mange.