Aftenposten jakter på unge osloboere med nytt abonnement: - Det er et behov der ute

Med lanseringen av Vink ønsker Aftenposten å feste grepet om unge, urbane Oslo-folk. Satsingen rammes ikke av Schibsted-kutt.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

Denne uken lanserer Aftenposten ett splitter nytt journalistisk produkt for Oslo-regionen med det klingende navnet Vink. Mediehuset samler nå alt sitt innhold om byliv, marka, kultur, restaurant- og uteliv i en digital tjeneste til en pris av 39 kroner per måned. Vink vil bestå av tre innholdsfaner; Mat & Drikke, Byliv & Guider og Film & Serier. Her vil du altså finne alt fra anmeldelser av siste Netflix-serier, de mest aktuelle kunstutstillingene og hvor du kan nyte den beste middagen i marka. 

- Enten man trenger turtips til marka, oversikt over de beste cocktailbarene, eller å finne ut hvor man spiser byens beste pizza, skal man finne det hos Vink, lyder lanseringsslagordet til Aftenposten, som nå tar sats på å styrke sin Oslo-satsing.

Med Vink skal de nå ut til yngre målgrupper:

- Vi sikter inn på en litt yngre målgruppe enn den gjengse Aftenposten-leseren. Vi skal gjøre det enklere å finne frem i Oslo-by, som har vokst mye siste årene, og som har fått en plass på kartet i europeisk sammenheng. Vi vil anmelde et bredt spekter av tjenester fra «fine dining» til salatbarer, pizzarestauranter og harmburgere. Det er et behov der ute som vi har kartlagt, og som vi vil levere på med høy kvalitet og troverdighet. Anmeldelser og by-guiding er ofte preget av mye bindinger og sponsing, mens Vink vil være et rent journalistisk produkt, sier kulturredaktør i Aftenposten, Cecilie Asker, til Kampanje. 

- Vi er nødt til å være der brukerne er

Asker blir redaktør for den nye tjenesten som blir å finne under samlingssiden vink.aftenposten.no. Vink-stoffet vil også være tilgjengelig gjennom Aftenpostens hovedside, og er inkludert for alle som abonnerer på Aftenposten fra før. 

- Aftenposten har en historie og en tradisjon for en sterk posisjon i Oslo, med produkter som Oslopuls og Aftenpostens «hva-skjer-guider». Dette blir vår måte å løse de samme brukerbehovene i 2022 på en mer digital måte. Du vil finne Vinks innhold på sosiale medier, særlig på Instagram, hvor vi ser at resutaurant- og anmelderstoff leverer godt. Målet vårt er å nå nye målgrupper, fortsetter hun.

- Hvordan skal den yngre garde finne frem til Vink?

- Vi er nødt til å være der brukerne er, og vi kan ikke forventer at de skal finne oss. Vi vil bruke sosiale medier i stor grad med våre egne innholdskanaler og da særlig Instagram, hvor vi vil ha eksklusivt innhold i form av videor og saker. I tillegg vil vil ha eget nyhetsbrev, og vi vuderer også om vi skal prøve oss på Tiktok. 

Leder satsingen:

Kulturredaktør i Aftenposten tar på seg enda en redaktør-hatt når hun nå skal vinne frem i Oslos restaurant- og utelivsmylder. Foto: Aftenposten.

Strammer til grepet om Oslo - blir ikke hindret av Schibsted-kutt

Den nye Vink-redaksjonen som opprettes vil inngå som en del av Aftenpostens Oslo-satsing. Der ble temperaturen betydelig skrudd opp da Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen varslet en opprusting med 20 journalister og fem produkt- og teknologituviklere i 2020, som et svar på Amedias lansering av Avisa Oslo.

Vink-redaksjonen vil inntil videre bestå av ni personer, men Asker varsler at man vil rekruttere flere fremover. Hittil har rekrutteringen til den nye redaksjonen skjedd internt, og bylivsreporterne og restaurantanmelderne som tidligere lå under kulturrredaksjonen, sluses inn i Vink-redaksjonen.

- Oslonyhet-redaksjonen vil bestå. Lanseringen av Vink skjer uavhengig av Aftenpostens satsinger på nyheter i Oslo. I samme slengen som vi lanserer Vink kommer vi også til å øke antall restaurantanmeldere med to på fulltid og tre på deltid, kommenterer Asker.

Hun forteller samtidig at Aftenposten har jobbet med lanseringen i over ett år, tett i tett med Aftenpostens produktutviklere og tech-teamet, som består av utviklere og UX-designere. Mer enn 20 personer skal være involvert i den nye satsingen. 

- Hvor stor er investeringen for Afteponstens del i kroner og øre?

- Det er vanskelig å si. Mye handler om bruk av interne ressurser i form av produktutviklere, støtte til bruker- og markedsinnsikt og interne redaksjonelle krefter. Det må noen andre regne om i kroner og øre, svarer Asker. 

At Vink ser dagens lys samtidig som Schibsted-ledelsen har varslet strammere budsjetter for sine aviser, har ikke hatt noe å si for den nye redaksjonen, opplyser Asker.

- Vi har ikke blitt påvirket av det, dette er som sagt noe vi har jobbet med i over ett år, og det har vært lagt ned et grundig arbeid. Dette er en av satsingene våre fremover, slår hun fast. 

- Har lyttet til brukerne

Asker forteller at de med Vink ønsker å lage innhold på en «annen måte». I stedet for at redaksjonen selv forsøker å forstå seg på hva folk vil lese om, har man i utviklingen av det nye produktet satt av mye tid til innsiktsarbeid. 

- I stedet for at vi i redaksjonen tenker hva folk vil ha, så har vi lyttet til brukerne i denne prosessen, både når det gjelder innhold, men også i hvordan brukere ønsker å oppleve innholdet. Vink kommer til å ha et annet visuelt utrykk enn resten av Aftenposten, uttrykket er også bygget på et ønske om å skille seg ut fra Aftenpostens kjerneidentitet og appellere til en yngre og mer SoMe-vant målgruppe, forteller Asker før hun fortsetter:

- Med et stort fokus på kundereisen, blir dette en litt annerledes måte for oss å utvikle journalistikk på enn det vi er vant med. Innholdet skal likevel ha samme høye kvalitet og troverdighet som resten av Aftenpostens innhold. Vi tar dette på like stort alvor som når vi dekker krig, korona og klima. 

For å gjøre kundereisen enda smidigere, sitter også produktutviklerne nå sammen med Aftenpostens journalistiske redaksjon for første gang i avisens historie. 

- Vi har flinke folk på huset som vi samarbeider med, slik at opplevelsen av Vink er i tråd med den brukeropplevelsen yngre målgrupper forventer, sier Asker.

Aftenposten jakter på unge osloboere med nytt abonnement: - Det er et behov der ute