Kun 27,6 prosent av norske kommunikasjonsarbeidere måler effekten av arbeidet sitt regelmessig. Det kommer frem i en undersøkelse Kommunikasjonsforeningen har gjennomført blant sine medlemmer. 48 prosent måler effekten sporadisk. Daglig leder Therese Manus omtaler funnene som «nedslående».

- Det har ikke vært nok fokus på måling i bransjen generelt. Det anses som komplisert og ressurskrevende og er ofte verken prioritert i avdelinger eller, som vi ser i undersøkelsen, av ledelsen, sier Manus.

Hun utdyper:

- Ofte er kommunikasjonsarbeidet bare deler av et arbeid eller en aktivitet, og det kan være vanskelig å skille ut nøyaktige hvilken effekt selve kommunikasjonsarbeidet har hatt. Hva skyldes kommunikasjonsinnsatsen og hva skyldes andre ting? Det kan være for eksempel være endring i rutiner, lovverk eller annet. Det er derfor viktig å finne ut hva det er mulig å måle, og så måle det.

- Betyr dette at man bruker penger på tiltak man ikke vet om fungerer?

- På en måte, ja. Man får i hvert fall ikke vist hvordan det fungerer. Det som måles er i stor grad taktiske virkemidler som medieomtale, mens adferds- og holdningsendringer i mindre grad måles. Når det kommer til å måle det som virkelig betyr noe og den reelle effekten av det du gjør, da kommer man til kort. Det kan ha sammenheng med at vi fremdeles er en ung bransje, og alle fagområder trenger tid til å utvikle seg, men hver gang man setter i gang aktiviteter bør man ha en plan for hva man skal oppnå og evaluere det i etterkant for å få nødvendig kunnskap til å gjøre det bedre neste gang.

1601 respondenter har svart på dette spørsmålet i undersøkelsen. 591 oppgir at de jobber innenfor statsforvaltning, 444 i privat sektor, 302 i organisasjoner, 212 i kommunen, 107 i statseide selskaper, mens 35 er selvstendig næringsdrivende.

Les også: - Synd hvis det skapes et inntrykk av brutal PR-bransje

Omtales som «uviktig» og «kos»
Når Kommunikasjonsforeningen spør medlemmene om hvorfor de ikke måler effekt, er manglende interesse hos toppledelsen en gjenganger i svarene. Flere skriver at ledelsen verken prioriterer eller har tro på effektmålinger. Andre skriver at ledelsen anser selve kommunikasjonsarbeidet som uviktig eller som kos.

- Det viser at vi fortsatt har en vei å gå med å få en del toppledere til å forstå at kommunikasjon er viktig for bunnlinjen i selskapet og ikke minst for å nå sine strategiske mål, sier Manus.

- Det som er nedslående når man ikke måler, er at man ikke får den nødvendige dokumentasjonen som kan gi kommunikasjonsrådgiver mer innflytelse både på arbeidsplassen og samfunnet, legger hun til.

- Merker økt interesse
Manus varsler en mer inngående undersøkelse om hvordan det jobbes med måling også på toppledernivå sammen med BI. Der skal de gå mer i dybden for å forstå hva som måles når man måler og årsaker til at det ikke måles.

- Det siste året har vi merket en økt interesse for kunnskap om måling, og vi ser at interessen for å lære mer er stor. Vi har et prosjekt pågående i foreningen som skal hjelpe medlemmende med å finne gode verktøy og øke kunnskapen om effektmåling, sier Manus.

Det forklarer kanskje også at 20 prosent av respondentene er misfornøyd med måten effekten av kommunikasjon måles i bedriften. 29 prosent svarer at de er fornøyd, mens majoriteten plasserer seg midt på treet.

- Det ville vært rart om flere var fornøyd i den grad det måles så lite som det gjør. Det er for så vidt et godt tegn at man ønsker at det skal måles mer. Det skinner gjennom et sterkt ønske om å bli bedre.