De to siste månedene har digital kommunikasjon med lyd og bilder fått en voldsom oppmerksomhet. I mangel av muligheter til å besøke hverandre og fysisk være på jobben, har mange tatt i bruk Skype og Zoom og en rekke andre kommunikasjonsverktøy som et alternativ. Nettmøter har erstattet fysiske møter med to meters avstand og hjemmekontor har blitt arbeidsplassen til mange tusen nordmenn. For de fleste har dette vært en ny opplevelse som i noen tilfeller også har hatt økt datakunnskap som bieffekt. Nå spår eksperter at denne form for kommunikasjon vil fortsette selv om samfunnet åpnes og arbeidsplassen igjen står klar til bruk. Styremøter vil fortsatt bli avviklet på avanserte multiplattformer, og hvorfor skal man måtte gå ned til møterommet i borettslaget når det bare er å slå på nettbrettet? Familiemedlemmer vil fortsatt foretrekke å sitte hjemme i sine egne stuer og plinge på computeren i stedet for å komme på besøk på gamlemåten. Det fungerer jo. 

Det samme sier de tydeligvis også i ledende TV-nyhetsmedia der bruk av private computere fullstendig har tatt av i intervju og debatt sammenheng uten tanke på hvilken effekt det har på seerne, på maktfordeling mellom ulike parter, og hvordan den enkelte gjest, være seg politikere, eksperter, kongelige eller lekfolk framstår i amatørmessige utgaver av lyd og bilde kommunikasjon. I den verste kriseperioden var det få alternativer, men nå ser det mer ut som om symptomer på behagelige løsninger. Den planlagte hytteturen foretrekkes framfor å måtte stille i et TV-studio, endelig en kveld med familien prioriteres framfor enda en sen ettermiddag eller kveld på Marienlyst. Det er effektivt og enkelt. Bare å vente på en oppkalling fra redaksjonen og be de andre være stille noen minutter. Vaktsjefene er åpenbart tilfredse bare de medvirkende synes og så vidt høres. Kvaliteten på lyd og bilde er underordnet, det er innholdet som teller.

Det er ingen tvil om at under den verste koronakrisen var det nødvendig. Spesielt i startfasen da noen av de mest sentrale ledere var i karantene. Problemet er at vi fortsatt ser eksempler på dette hver eneste dag, i hver eneste sending. I et undervinklet, ikke lyssatt, dårlig komponert bilde med et altfor tett utsnitt med bakgrunner som stjeler oppmerksomhet, ser vi de verst tenkelige bildeutgaver av en eller flere medvirkende. Få har sett seg selv i speilet, ingen har fått sminkehjelp og siden de er hjemme eller på hytta spiller det åpenbart ingen rolle hva de har på seg. Lyden er som om personen har glemt å slå på mikrofonen, og når lyd og bilde hopper usynk fram og tilbake på grunn av dårlig båndbredde, ja da sliter debattanten i forhold til den som sitter i et profesjonelt lyssatt studio med tekniske assistanse både på lyd- og bildesiden. Noen har til og med rukket innom sminkerommet på vei inn til programleder. 

Som seere påvirkes vi ubevisst av de estetiske og tekniske kvaliteter ved denne type digital formidling, og det bør både nyhetsredaksjoner i NRK og TV 2 ta mer hensyn til. Ansvaret ligger likevel hos den som sier ja til å bli formidlet på denne måten. De har tapt en debatt eller en intervjusituasjon fra første bilde. Så sterkt blir vi påvirket av det visuelle at vi knapt hører hva som sies. Forskning viser at  80 prosent av hjernekapasiteten vår brukes til å registrere bildet. Da skal det ikke mye til før ørene lukkes og ingen får med seg det som sies.

Dagsnytt 18 fredag 8. mai hadde statsminister Erna Solberg som gjest. Nysminket og pen i tøyet eide hun studio. Motdebattanten var Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre på egen computer – trolig på hytta. Det er han vel unt, men også klokka 18:00 en fredag ettermiddag er Støre leder for et av landets største politiske partier. Da må han ikke se ut som  om han har ligget ute hele natten. Han hadde ikke en sjanse mot statsministeren uansett hvilke argumentasjoner han kom med. Arbeiderpartiet bør skaffe seg medierådgivere og kjøpe inn profesjonelt utstyr hvis de går med planer om å vinne valget neste år. I dag er det hyllevarer, rimelig og enkelt å bruke, og gir en helt annen gjennomslagskraft. Dette er ikke ny vitenskap. Høsten 1959 vant John F. Kennedy en knepen seier over den langt mer erfarne Richard Nixon i presidentvalgkampen. Den enstemmige dommen var at Kennedy forsto det nye mediet TV, og så frisk og naturlig ut, mens Nixon glemte den siste barberingen før han gikk studio. I hans memoarer skriver han: «I should have remembered that ‘a picture is worth a thousand words.»

Teknisk vil lyd og bildekvalitet på computere bli stadig bedre og et utbygd 5G-nett gi en mer stabil bilde- og lydkommunikasjon, men det vil aldri konkurrere ut et fysisk besøk hos familien, inspirerende samtaler med kolleger på jobben, møtevirksomhet der alle kan se hverandre i en atmosfære bare et felleskap skaper, eller medvirkning i TV-debatter der alle har like forhold.