I tråd med regjeringserklæringen reduseres produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier med 25,7 millioner kroner. Dermed fortsetter regjeringen å legge seg på den samme linjen som de siste fire årene, der kutt i støtten har vært gjennomgangsmelodien.
Det faller ikke i god jord hos en av de største mottagerne av pressestøtten, Dagsavisen.
- Vi har de siste årene lagt alle strategier med utgangspunkt i at vi må bli mer uavhengige av pressestøtten. Våre satsinger på utgaver i flere regioner samt en ganske solid digital vekst, er et ledd i dette. Heldigvis har vi lyktes ganske godt, men om det foreslåtte kuttet i pressestøtten blir stående, er det likevel meget dramatisk, sier administrerende direktør og sjefredaktør, Eirik Lysholm, til Kampanje.
Kuttene i støtten som regjeringen har forslått de siste årene har imidlertid blitt reddet av regjeringens støttepartier, KrF og Venstre. Om forslaget blir stående denne gangen gjenstår å se.
- Enten har vi en regjering som ikke forstår utfordringene vi står i eller så bryr de seg ikke. Det kommer fine ord fra regjeringen om mediemangfold, men de kutter likevel tøft i en bransje som står i enorm endring. Det henger ikke på greip, fortsetter Lysholm.
Også avisen Klassekampen mottar mange millioner i pressestøtte og administrerende direktør Christian Samuelsen er ikke spesielt optimistisk med tanke på forslaget fra regjeringen.
- Så vidt jeg forstår skal kuttet i hovedsak rettes mot de riksdekkende, meningsbærende avisene. Det betyr i så fall mange millioner i kutt for oss. Det er selvsagt dramatisk og resultatet blir at de avisene som på sitt unike vis representerer bredden i norsk presse blir svekket, sier han.
Les også: Klassekampen i pluss - med nesten 40 mill i pressestøtte
Dagsavisen-sjefen, Eirik Hoff Lysholm, reagerer på regjeringens forslag om kutt i pressestøtten. - Om dette blir stående, er det meget dramatisk, sier han.
Oprretter nytt fond
Som et plaster på såret foreslår regjeringen samtidig å sette av syv millioner kroner til en ny innovasjonsrettet tilskuddsordning i 2018.
Det innebærer et nettokutt i den direkte pressestøtten på 18,7 millioner kroner.
- Mediemangfoldsutvalgets rapport viser at mediene befinner seg i en krevende overgangsfase. Det viktigste vi kan gjøre for mediebransjen i denne situasjonen er å stimulere og bidra til nyskaping og innovasjon slik at mediene kan finne bærekraftige forretningsmodeller for fremtiden, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.
Den nye ordningen skal særlig rettes mot journalistisk innovasjon og digitalisering hos lokalaviser.
- Lokalavisene fyller en viktig funksjon for lokaldemokratiet. Samtidig er det krevende for små aviser med begrensede ressurser å klare overgangen til en digital medievirkelighet. Derfor vil den nye innovasjonsordningen særlig rettes mot dem, sier kulturministeren.
- Rådene er ikke fulgt opp
En innovasjonsrettet tilskuddsordning var et av forslagene til Mediemangfoldsutvalget, som leverte sin offentlige utredning i mars i2017. Lysholm i Dagsavisen mener regjeringen ikke lytter til sitt eget utvalg.
- Jeg hadde håpet at regjeringen skulle lytte til et mediemangfoldsutvalg som man tross alt nedsatte selv. Rådene derfra er ikke fulgt i dette budsjettet, og man har heller ikke lyttet til bekymringene når man kutter på denne måten. De har heller ikke lyttet til lederne i NHO og LO som har gått felles ut og advart mot den type mediepolitikk som vi her ser. Det bekymrer meg selvsagt, sier han.
Han får støtte av sin bransjekollega i Klassekampen, Christian Samuelsen.
- Regjeringen ønsker tydeligvis et svakere og smalere medielandskap og en offentlighet der færre stemmer blir hørt. Det er det stikk motsatte av hva deres eget mediemangfoldsutvalg har rådet dem til.
Kommentér