Musikkanmelder i Dagbladet, Anders Grønneberg, vakte oppsikt og reaksjoner da han tidligere denne uka anmeldte noen av årets Eurovision-låter. Med åpningslinjer i låtanmeldelser som «Mine vellystige hormoner løper løpsk, men ser man forbi en veldreid lekkerbisken…», «Yndige, søte og marshmallow-myke Zöe….», og ikke minst overskriften «MGP-kvinnen som sier terningkast sex», har Grønneberg valgt et fokus som ikke er greit – selv i showkonseptet Eurovision. Grønneberg selv kaller dette humor, og sier til Kampanje at det er helt ålreit om hans vurderinger og akrobatiske formuleringer skaper irritasjon hos enkelte feminister.

Vi mener Grønnebergs musikkanmelderi er både flaut og fantasiløst. Som journalist bør han ha et bredt vokabular og være så godt trent i akrobatiske formuleringer, som han selv kaller det, at han bør klare å skrive med både humor og snert uten å objektivisere kvinnelige artister. Men med denne Dagbladet-artikkelen klarte Grønneberg å skape debatt, og det er vi glade for. For Grønneberg er langt fra alene om å ha dårlig journalistisk fantasi. I generell musikkjournalistikk har det gjennom alle år vært regelen mer enn unntaket å fokusere minst like mye på utseende og kjønn på kvinnelige artister som på det kunstneriske innholdet. Hvorfor mannlige musikkjournalister synes det er mer interessant enn innholdet i musikken, kan man bare spekulere i. Men at det er både nedlatende og ufint overfor seriøse kvinnelige artister og musikere er det ingen tvil om. 

I «Kulturnytt» på NRK P2 torsdag 12. mai forsvarer kulturredaktør i Dagbladet, Sigrid Hvidsten, Grønnebergs Eurovision-omtale med at Dagbladet er en «raus og liberal avis som dyrker den personlige kommentaren og anmelderiet». Hvidsten sier videre at hun synes det er litt skummelt at vi er på vei til å bevege oss inn i et moralistisk landskap, og at det kan være begrensende. Det er trist at kulturredaktøren forsvarer «gammelmannssjargongen», som Veslemøy Østrem i Aftenposten kalte Grønnebergs metode, og ikke i stedet tar dette som en positiv utfordring for journalistene i Dagbladet til å skrive bedre, med faglig tyngde og med humor som ikke tråkker på folk.

I 2015 lanserte Balansekunst en huskeliste for musikkomtale i det 21. århundre. Huskelista «Spriket i språket» er utarbeidet av journalistene Oda Faremo Lindholm, Trine Sollie, Trine Jørgensen Aandahl, Audun Vinger og Joacim Lund.

Punkt én blir her en direkte oppfordring til Dagbladet: «Vær profesjonell. Vis respekt for både ditt publikum og musikerne du omtaler. Omtal musikken, ikke de ytre kjennetegnene på, eller privatlivet til, menneskene som lager den.»

Punkt sju, og spesielt siste setning, er en direkte oppfordring til musikkjournalist Anders Grønneberg: «Vær bevisst på at kvinner i musikk objektiveres og seksualiseres i langt større omfang enn menn, og at dette også nedfeller seg i språket. Å vise hud er ikke nødvendigvis det samme som å spille på sex. Din egen vurdering av artistens kropp og utseende er nesten alltid uinteressant, selv om intensjonen er god.»

«Spriket i språket» kan leses i sin helhet her: http://balansekunstprosjektet.no/spriket-i-spraket. Vi oppfordrer Grønneberg, Dagbladet og resten av musikkjournaliststanden til å printe den ut og henge den på veggen.

Styret i Balansekunst
Guro Kleveland, Rikskonsertene/Kulturtanken
Camilla Slaattun Brauer, Norsk jazzforum
Rhiannon Edwards, Musikkutstyrsordningen
Mariann Skjerdal, Norske Konsertarrangører
Magni Sørlokk, AKKS

Balansekunst er en forening bestående av et trettitalls organisasjoner og aktører i musikkbransjen, som på eget initiativ arbeider for et mer likestilt musikkliv.