Kampanje har tidligere skrevet om at flere internasjonale mediehus nå stenger kommentarfeltene. Sist ut er Sør-Afrikas største nyhetsnettsted, news24, som forrige uke besluttet å sløyfe kommentarfeltet og ta debatten over på sosiale medier. 

Les mer her: Stadig flere dropper kommentarfeltet

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør for Mediehuset Nettavisen, Gunnar Stavrum, mener det er en fallitterklæring at nettaviser stenger kommentarfeltet.

 - Jeg forstår godt at mange nyhetshus vurderer å fjerne kommentarfeltet fordi det er brysomt og kostbart å føre en viss kontroll. Men det er også en fallitterklæring. Jeg mener at det nettopp er en kjerneoppgave for nyhetsmedier å tilgjengeliggjøre debatt om aktuelle – og kontroversielle – emner. Den dagen vi oppgir den oppgaven, den dagen blir mediene også marginaliserte overfor leserne, sier han til Kampanje.

Sjefredaktør i Aftenposten, Espen Egil Hansen, mener det er naturlig at ulike mediehus tar ulike valg når det gjelder kommentarfelt.

- Historisk sett var avisene den viktigste arenaen for å få synspunkter og stemmer fram i den offentlige debatten og mye av pressens oppdrag og legitimitet er knyttet til nettopp dette.  Det var derfor en naturlig forlengelse av denne delen av samfunnsoppdraget at mediehus åpnet for leserkommentarer og lagde diskusjonsforum knyttet opp mot aktuell debatt.

Ikke trussel mot ytringsfriheten: Espen Egil Hansen i Aftenposten mener det ikke er en trussel mot ytringsfriheten at enkelte fjerner muligheten for å kommentere, men sier det alltid er med tungt hjerte avisen stenger kommentarfeltet.

Hansen mener også at det etter 20 år med internett ikke er mangel på digitale arenaer hvor folk kan delta i debatt, og at stenging av kommentarfelt sånn sett ikke utgjør noe trussel mot ytringsfriheten.

Nettsjef i NRK, Frank Gander, mener det er naturlig at enkelte nettmedier velger å stenge kommentarfeltet. 

– Jeg tror dette er en naturlig konsekvens av flere faktorer: Mediehusene har færre ressurser, for mange nett-troll på eget nettsted, samt det faktum at redaksjonene velger å legge krefter i publisering, dialog og debatt på sosiale medier - der flere brukere er. Flere av de internasjonale nyhetshusenes egne kommentarfelt har fått stå ubetjent i så mange år at de trolig ikke kan repareres – og feltene har nærmest fått vokse frem som private og selvstendige publiseringsplattformer for folk som har litt for god tid og litt for liten selvinnsikt. 

– Ulempen er selvsagt at mediehusene outsourcer det som har vært noe av kjernen i virksomheten siden avisenes barndom: Det offentlige ordskiftet, meningsbryting og meningsdannelse.  

–  Vi stenger alltid kommentarfeltet med tungt sinn
Hansen sier til Kampanje at Aftenposten-redaksjonen ikke har noe løpende debatt om hvorvidt kommentarfeltet skal stenges eller ikke, men at det hele tiden vurderes hvordan man kan moderere debatten på en god måte.

– Vi ønsker en aktiv og god debatt om aktuelle og kontroversielle temaer. Diskusjonen internt hos oss har ikke gått på å fjerne debatten, men finne effektive måter å moderere den på. Vi ønsker å ha en liberal linje for ytringer, men også å ansvarliggjøre dem som ytrer seg.

Han legger til:

– Vi har gjennom årene lært, og har nok i dag en langt mer bevisst holdning til hvilke type saker det har en verdi å åpne opp for kommentarer. På sitt beste tilfører leserne dybde, synspunkter, perspektiver korreksjoner og fakta. På sitt verste blir det bare rør.

Stavrum sier det hender Nettavisen stenger kommentarfeltet på enkelte saken når debatten sporer av og det kommer lite relevant ut av debatten. – Vi gjør det alltid med tungt sinn.

Hansen mener det kan finnes bedre måter å knytte innhold, redaksjon og brukermedvirkning på enn kommentarfelt.

– Viktigst for meg er at den tiden hvor journalister og redaktører satt i sin egen boble og dikterte den offentlige samtalen heldigvis er forbi. De redaksjonene som nå skrur av kommentarfeltet fordi de ønsker seg tilbake til en slik verden, tror jeg raskt vil bli irrelevante. Noe annet er at det kan finnes bedre måter å knytte innhold, redaksjonen og brukermedvirkning på enn å ha kommentarfelt. For Aftenposten er ikke dette et enten eller.

NRK har gjennom de siste årene droppet kommentarfeltet på vanlige artikler. Årsaken er ressursknapphet.

– Det kreves redaksjonell tilstedeværelse og kontinuerlig røkt gjennom døgnet for å skape merverdi til journalistikken. 

– Unntakene er bloggen NRKbeta og debattseksjonen Ytring. Her kommentarene og det offentlige ordskiftet vesentlig som en bestanddel i det redaksjonelle hovedtilbudet. 

Sosiale medier kan være bedre egnet
Gander mener sosiale medier kan være bedre egnet for debatt enn kommentarfelt. 

– Ja, på enkelte områder er sosiale medier bedre egnet. Brukerne, eller publikum, kan debattere på en plattform de allerede bruker til diskusjon og meningsutveksling. Som mediehus treffer du et bredere publikum, ikke bare de brukerne som aktivt oppsøker kommentarfeltene. Som publisist kan man få en annen deltakelse og tone i debatten.

– Men dette forutsetter den samme kommentar-røktingen, og de samme etiske refleksjonene og prinsippene som om ordskiftet skulle foregått på egen publiseringsplattform.