Redaktør Knut Kristian Hauger har en interessant kommentar på Kampanjes nettside om spillavhengighet, reklame og Norsk Tippings monopol. Han reiser spørsmål om monopolets stilling, og om tiden er moden for å innføre et lisensregime, slik de fleste andre land i Europa har gjort.

Jeg skal ikke blande meg inn i debatten mot eller for et statlig monopol, men tillater meg å peke på at Kulturdepartementet med sine nye forskrifter faktisk har innført et regime som aktivt hindrer lokale lag og foreninger å drive lokale lotterier til inntekt for sin virksomhet. Det har skjedd i all stillhet. De nye forskriftene sier klart fra at lag og foreninger (det finnes i underkant av 20.000 slike foreninger, registrert i frivillighetsregisteret) som baserer mye av sin aktivitet på lokale lotterier. De har tillatelse til å selge lodd til bingo og smålotterier, men de får ikke lov til å bruke digitale hjelpemidler slik at de kan benytte Vipps eller mobiltelefon for å skaffe seg lotteriinntekter.

Det står svart på hvitt på Kulturdepartementets nettside der en offentliggjør de nye forskriftene: «Det er forbudt å bruke digitale hjelpemidler.»

Begrunnelse: Det kan gå ut over inntektene til Norsk Tipping!

Det er altså viktigere at folk kjøper Flax-lodd eller lottobonger hos Norsk Tipping enn at de lokale lag og foreninger får muligheter til å hente inn sårt trengte midler til lokal aktivitet, enten det gjelder idrettslag, sanitetsforeninger, 4H eller skolekorps. De skal etter departementets forskrifter innrette seg etter den gamle, analoge metoden, loddbok på papir og kontanter fra foreldre og familiemedlemmer.

Og dette skjer i et samfunn som har som politisk målsetting å bygge gode digitale løsninger til samfunnets beste,

Det finnes flere gode digitale løsninger som vil være til stor hjelp for å få inntekter til den frivillige sektoren. Men kulturministeren setter altså bastant ned foten for at det skal kunne gjøres enkelt.

Det er bare ett ord å bruke om den politiske naivismen i Kulturdepartementet: Absurd.

Frivilligheten og idretten trenger sårt midler til å drive aktivitet. Det må være viktigere at de får hjelpemidler til å hente ressurser til samfunnets beste enn at monopolbedriften på Hamar kan oppvise imponerende omsetning. Digitale hjelpemidler gir kontroll og innsikt – både for Lotteritilsynet, myndighetene og de frivillige organisasjonene.

Den som kikker tilbake i regnskapsrapporter fra den gang Norsk Tipping fikk velsignelse fra ESA om å driftes som monopol (enerettsmodellen, 2014), vil kunne registrere at inntektene til den private sektoren (smålotterier og bingo) er blitt halvert.

Dette er en målbevisst politisk handling, i regi av dagens Arbeiderparti- og Senterparti-regjering. Den som fulgte regjeringspartienes valgkamp for vel tre år siden vil huske at Ap og Sp skulle legge forholdene til rette «for vanlige folk». Men lokalt initiativ for å skaffe inntekter til frivillighet var kanskje ikke noe for vanlige folk?