Før påske sendte Norsk Journalistlag (NJ) ut et åpent brev til medieledere, medieeiere og myndighetene, med en rekke krav til hvordan de bør forholde seg for å hjelpe mediene i den krevende situasjonen som råder i bransjen. Amedia skal spare opp til en halv milliard kroner, Dagbladet kan komme til å kutte 50 stillinger, Polaris må kanskje kutte og Schibsted utelukker ikke nedbemanning. NJ-leder Thomas Spence sa nylig til Kampanje at han mener vi står overfor «en historisk krise som mediene i hele verden aldri har vært i nærheten av», og krever i brevet at medieledere og -eiere unngår å nedbemanne for å kunne ta ut samme avkastning som tidligere, at de behandler ansatte med respekt, og at de unngår å gi ledere store lønnspålegg og bonuser.

I går svarte lederne i flere av de største mediehusene i Norges på Spences brev. Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, kastet ballen rett tilbake til Spence og journalistene, da han fikk oppfordringen om moderasjon.

- Nå er vi snart inne i lønnsforhandlingene. Svaret til NJ må være: Gjør selv det dere ber andre om å gjøre, sa Bjørkavåg til Kampanje.

Les mer: Ber journalistene vurdere egne lønnskrav

- Fortjeneste i bøtter og spann
NJ-leder Thomas Spence mener uttalelsen tyder på at Bjørkavåg enten snakker mot bedre vitende eller ikke vet hva han snakker om, og viser til at norske journalister ifølge ham har hatt den dårligste lønnsutviklingen av alle norske yrkesgrupper det siste tiåret.

- Vi har vist den moderasjonen han etterlyser, og det er det synd hvis han ikke har oppdaget ennå. Han og hans og kolleger har på sin side langt fra vist samme moderasjon som de ber sine undersåtter om. De har millionlønninger, og ofte bonuser og incentivordninger på toppen. Bjørkavaag får mer jo mer han kutter av hoder og kostnader, og noen synes det er direkte uetisk at hans lønn skal øke når han sender ansatte ut i ledighet eller får eldre til å slutte før tiden. Det er en moralsk og økonomisk avgrunn mellom journalistene som utfører samfunnsoppdraget og medieeierne, som henter ut fortjeneste i bøtter og spann, sier Spence til Kampanje.

Han trekker frem et eksempel fra Amedia som noe av det han mener er mest graverende.

- I 2012 delte rundt 20 ledere 20-30 millioner kroner i såkalt «stay on-bonus» for ikke si opp, på toppen av millionlønningene de hadde fra før. Summen kunne gitt alle journalister i Amedia 11.000 kroner hver i lønnsøkning, eller alle NJ-organiserte journalister i Norge 5.000 kroner hver, sier Spence.

Han mener Bjørkavås pekefinger mangler troverdighet.

- Den dagen Bjørkavåg tar til takke med samme nominelle tillegg som det som tilbys oss, har han troverdighet når han ber oss om moderasjon. Kom og snakk med oss da! oppfordrer Spence.

- Noen må si fra
Administrerende direktør i Polaris Media, Per Axel Koch, sier til Kampanje at han synes det er uheldig at Spence snakker om «en historisk mediekrise».

- Det er ikke min oppfatning. Situasjonen er krevende, men det fins også en masse muligheter, sier Koch til Kampanje.

Spence sier han ikke mener å svartmale, og at han har tro på journalistikken.

- Men noen må si fra om hva som kan bli konsekvensene av de kuttene som nå rammer bransjen. Koch sier at de skal ha over ti prosent driftsmargin, også i kriseår. Jeg synes det er trist hvis ikke Polaris kan avstå fra en fortjeneste som andre ledere bare kan drømme om i disse tider. Jeg ønsker at det skal være god økonomi og at eierne skal få god avkastning, men i den verste krisen siden medienes unnfangelse, er det ikke tid til å hente ut fortjeneste i bøtter og spann. Vi må fokusere på å utvikle og bevare menneskene i mediebedriftene, sier Spence.

- Synes du det er grådighet vi ser fra medieeiernes side?

- Ja, jeg synes det er urimelig å kreve over ti prosent avkastning i en så vanskelig situasjon, når man samtidig må kutte så mange hoder. De kutter kostnader for å kunne beholde samme inntektskrav. Det er viktig å ikke kutte så mye at redaksjonene får mye mindre slagkraft, og mindre motstandskraft mot kildetyranni, pr-lobbyisme og muligheten til å være tilstede og referere og kritisere det som skjer i samfunnet. I stadig større grad er journalister lenket til desken, og en tur ut i gågaten blir sett på som en eksotisk ekspedisjon, sier Spence – lett humoristisk.

- Enklere og mer resirkulert journalistikk
Spence mener kravene til produksjon nå er så høye i mediebedriftene, at vanskelige saker står i fare for å bli lagt til side.

- Det gjelder saker som krever tid til reising, lesing, å opparbeide tillit hos kilder og å sette sammen biter i et puslespill. Konsekvensen er enklere og mer resirkulert journalistikk, noe publikum i lengden vil gjennomskue. Det kan også oppheve skillet mellom redaksjonell, profesjonell journalistikk og annen informasjon som verserer fritt og gratis på nettet, sier Spence.

- Medielederne argumenterer med at man må ha god inntjening for å være slagkraftig i den digitale transformasjonen?

- Jeg vil ikke være arrogant, og har stor respekt for det vanskelige arbeidet som gjøres for å finne betalingsmodeller som kan finansiere journalistikken i fremtiden. Men jeg synes medieeierne, etter å ha tatt ut store verdier fra norske medier gjennom tiår og hundreår, må kunne lette presset på mediehusene til å bære ut overskudd, i en tid hvor vi strever med det samme som medier over hele verden. Alt snakk om samfunnsansvar og publisistisk ansvar fra medieeierne lyder litt hult, hvis de kutter så mye at redaksjonene ikke kan opprettholde standarden og kvaliteten, sier Spence.

- Du sier at vi står midt oppe i en historisk mediekrise – mener du det, eller er det en spissformulering?

- Jeg sa det på bakgrunn av kuttene i Aller, Dagbladet og Amedia, og siden har flere planer om kutt kommet til. Dette kommer på toppen av store kutt og nedbemanninger gjennom mange år, og jeg mener at vi står i fare for å sage av den grenen vi sitter på. Hvis vi mister det redaksjonelle landskapet vi har i dag, er det ikke sikkert at vi vil få det igjen. Det skapes få nye mediebedrifter som kan erstatte det som eventuelt forsvinner. Jeg håper mediebedriftene kan se at de ikke bare er bedrifter – at de ikke bare har en bunnlinje, men også en topplinje, en viktig funksjon i det moderne demokratiet. Det må både eierne og lederne huske på – ikke bare i høytidelige sammenhenger, men også i hverdagen, sier Spence.