1. januar 2009 trådte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Den krever at både nye og private nettesteder skal gjøres tilgjengelig for alle fra 2011. Det er på tide, siden nesten en million nordmenn har ulike funksjonshemminger. Dessuten viser det seg at nettsteder som oppfyller tilgjengelighetskravene gir en bedre brukeropplevelse for alle.

Tilgjengelighet på nett har mange navn: ”Universell utforming” ”design for alle”, ”inkluderende design” og ”tilgjengelighet for alle”. Det er lett å tenke at krav om tilgjengelighet gjelder en liten gruppe meg helt spesiell behov. I virkeligheten er det ikke slik:

  • Mer enn 1000 nordmenn er helt blinde.
  • Mer enn 130 000 nordmenn er svaksynte.
  • 600 000 nordmenn er hørselshemmede.
  • Omtrent 800 000 nordmenn har ulike funksjonshemminger.
  • Flere hundre tusen lider av dysleksi.
  • 14% av Norges befolkning har passert 67 år.
  • Andre grupper som kan ha behov for tilgjengelighet er fremmedspråklige, brukere av palm, ipod etc, brukere av gamle nettlesere eller de med lav båndbredde.

Det er derfor en svært stor andel brukere vi ekskluderer ved å lage nettsteder som ikke er universelt utformet. Denne store gruppen representerer en kvalitetsbevisst, kjøpesterk gruppe som det er formålstjenlig å gi er like godt tilbud en resten av befolkningen. Hindringene som denne gruppen støter på kan være liten skrift, svake kontraster mellom tekst og bakgrunn eller bruk av teknologi som ikke kan leses av alle.

1. januar 2009 trådte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Loven skal hindre diskriminering og gi lik tilgang for alle i samfunnet. Loven definerer mangel på tilgjengelighet som en form for diskriminering, og prinsippet om universell utforming blir lovfestet. I lovens paragraf 9 er universell utforming definert som følger:

«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig» (Fra Lovdata, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).

I lovens § 11 står det at IKT rettet mot offentligheten skal være universelt utformet. Konsekvenser av loven er at alle nettsteder, både offentlige og private, som oppfattes som hovedløsning, må forholde seg til loven. Alle - uavhengig av funksjonsnivå - skal kunne bruke norske nettsteder. Nye løsninger som er hovedløsning skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, mens eksisterende hovedløsninger skal være det innen 1. januar 2021. For å håndheve loven etableres to virkemidler:

  • Det vil etablere et organ som fører tilsyn.
  • Det vil kunne iverksettes sanksjoner mot dem som ikke følger loven.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er tilsynsmyndighet for den nye loven. Norge.no-miljøet, som har sjekket offentlige nettsteder gjennom vurderingen «kvalitet på nett» siden 2004, er en del av det nye direktoratet.

Det er ikke bare loven som burde motivere til å tilpasse seg tilgjenglighetskravene. I praksis viser det seg at tilrettelagte nettsteder ofte gir en bedre brukeropplevelse for alle. Et tilgjengelig nettsted vil samtidig gi en bedre rangering hos søkemotorer som google. Det er derfor flere grunner for å avdekke om ditt nettsted er forberedt og tilrettelagt for å møte disse kravene. Som en begynnelse

1. Kan brukeren skalere teksten på nettstedet

2. Er det beskrivende bildetekst på bilder (såkalt alt tekst)

3. Fungerer nettstedet tilfredstillende med javascript avslått?

4. Er alle lenkenavn meningsbærende? (for eksempel ikke les mer lenker)

Dersom nettstedet ikke tilfredsstiller disse punktene er det grunn til å ta affære. Norge.no har laget en relativt omfattende sjekkeliste som benyttes til å evaluere tilgjengelighetskrav. Denne listen kan benyttes som grunnlag for å evaluere nettstedet, men kan være relativt kompleks å forholde seg til for. Det finnes mange firma, som f.eks. Gazette, som kan gjøre en evaluering av nettstedet opp mot tilgjengelighetskraven og som deretter kan oppsummere anbefalte tiltak for å oppfylle disse. Den viktigste anbefalingen er uansett å komme i gang med arbeidet nå for å være forberedt når loven trår i kraft. Tilgjengelighet for alle betyr som nevnt en bedre brukeropplevelse for alle.

Cecilie Tveter er interaksjonsdesigner i Gazette.