En drøy måned før GDPR-lovgivningen er ventet å tre i kraft i Norge, og en snau uke etter at den ble innført i resten av Europa, hersker det fortsatt stor usikkerhet i Reklame-Norge om hvordan lovgivningen skal tolkes.

- Mye er i bevegelse fra ulike aktører og det handler om å puste med magen. Vi gjør alt vi kan for å sammen med våre kunder finne ut av dette. I et landskap som endrer seg nærmest daglig og hvor det ikke er vi som setter premissene handler det om å være på ballen og sørge for god informasjonsflyt mellom alle parter – både kunder, mediehus, teknologileverandører og oss som byrå, sier strategi- og utviklingsdirektør Stian Giskeødegård i Starcom til Kampanje.

- Man må ta dette på alvor og gjøre det man kan for å beskytte persondata, og så må vi stille forventninger til våre samarbeidspartnere på samme måte som våre kunder stiller krav til oss, fortsetter han.

- Mange sitter på gjerdet
Selv om han ikke ser noen umiddelbar nedgang i etterspørselen på programmatisk reklame som følge av overgangen til GDPR, erkjenner han at det er mange baller i luften.


- Vi har ikke sett noen dropp på vår side, men mange sitter litt på gjerdet og det hersker litt uenighet i markedet hos de ulike aktørene for de praktiske konsekvensene av lovgivningen.

Giskeødegård viser til uenigheten mellom Schibsted og Google som et eksempel på en avklaring som er «nødvendig for å vurdere konsekvensen på litt lengre sikt». Schibsteds advokater har falt ned på en tolkning og et prinsipp om «legitim interesse» - der anvendelse av data brukes for å finansiere journalistikk. Dette prinsippet kolliderer med Googles tilnærming til GDPR, som krever et aktivt samtykke fra brukerne.

Spliden har ført til at Schibsted i Sverige har stanset alle kampanjer som er kjøpt via Googles annonseplattform.

Les mer: Schibsted stanser all Google-annonsering i Sverige

IKT-Norge: - Skal løse utfordringer
Nå tar IKT-Norge ansvar for å rydde opp. Sammen med de store norske mediebyrågrupperingene og bransjeforeningene Anfo og Inma har de startet arbeidet med å utarbeide en bransjenorm for norske annonsører og byråer knyttet til den nye personvernloven. Bransjenormen må godkjennes av Datatilsynet og målet skal være å ha disse retningslinjene klare til høsten.

- Vi skal i fellesskap løse noen av utfordringene i bransjen og finne frem til en god måte å gjøre dette på. Det er nødvendig å ha dialog med Datatilsynet for å få den godkjent og på den måten gjøre et enklere og tryggere for alle som skal følge lovkravene, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

Waterhouse understreker at GDPR-teksten ikke i seg selv legger begrensinger på hva man kan gjøre med data.

- Du kan gjøre veldig mye med data, det handler i all hovedsak om hvordan du har fått tilgang på dataen og at du må forsikre deg om at enhver databehandling er lovlig. De fleste vil gjøre veldig mye av det det de allerede gjør, men de må dokumentere hvilke vurderinger de har gjort.

Kan løse Google-tvist
Waterhouse utelukker ikke at bransjenormen kan gi en fasit på spørsmålet som har skapt full splid mellom Schibsted og Google.

- Det er selvsagt en del av diskusjonene, men om det vil bli berørt eller ikke er del av prosessen.

- Når kan denne bransjenormen være klar?

- Det er vanskelig å si, men dette bør være på plass så kort tid som mulig og i løpet av året.

- Burde den vært klar allerede nå?

- Ideelt sett er det mye rundt GDPR som burde ha vært på plass rundt slutten av mai, men virkeligheten er at det er mange avklaringer som må gjøres. Alle som har satt seg inn i dette vet at denne overgangsfasen er noe vi må gjennom.

Les også: Har kjøpt GDPR-råd for 500 millioner: – Bedriftene er livredde for bøter

Anbefaler is i magen
Starcom-direktør Stian Giskeødegård anbefaler kunder med større kampanjer litt fremover i tid om «å ha litt is i magen».

- Og så har vi alternative løsninger klare, dersom det blir behov for det, sier Giskeødegård.

Ifølge tall hentet inn av Digiday, stupte etterspørselen etter programmatisk reklame med 25 til 40 prosent på reklamebørser rundt om i Europa 25. mai.

- Er det grunn til å tro at innføringen av GDPR vil gi et negativt utslag på den programmatiske andelen av markedet?

- Programmatisk kan være databerikelse i større eller mindre grad, og uklarheten på lengre sikt er i hvilken grad det vil komme begrensinger på personalisert reklame. Samtidig er jo overordnet trend at teknologidrevne mediekjøp er på full fart frem, så det er således ingenting som tyder på at programmatisk som kjøpsmetode kommer til å gå ned.

Saken fortsetter etter bildet.

Daglige endringer: - Vi gjør alt vi kan for å sammen med våre kunder finne ut av dette, sier Stian Giskeødegård (til høyre). Her sammen med byråsjef Peder Mittet i Starcom.

Fortsetter med cookies
Noen begrensinger har overgangen allerede medført, blant annet er det ikke mulig å snevre inn det geografiske nedslagsfeltet hos Schibsted til mer enn kommunenivå og de tillater for øyeblikket heller ikke matching av e-postadresser mot cookies.

Bortsett fra det, fortsetter bruken av cookies stort sett som før, forteller Giskeødegård.

- Veldig mye av programmatisk teknologi er basert på cookies, og våre advokater og andre advokatmiljøer har bekreftet at vi på kort sikt kan fortsette med cookies som tidligere, sier han.

Mens Datatilsynet forvalter GDPR-lovgivningen, er det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som forvalter dagens personverndirektiv, som har som presedens at nettleserinnstilling er godt nok som samtykke. Dette mener Publicis-gruppen er godt nok inntil det kommer presedens fra Europa-regionen som endrer bildet, myndighetene endrer sin praksis eller neste års eprivacy-regulering fra EU legger andre føringer.

- Burde ikke alt dette allerede ha vært avklart?

- Det kan du si, men det viktigste er at arbeidet er i gang. Enn så lenge mangler praktisk veiledning på en ganske bredt definert lovtekst, og vi prøver proaktivt å definere dette her. Nå kommer det såpass mange endringer på daglig basis og det vil komme flere tydeliggjøringer, så det er ikke noe mål at dette skal være ferdig nå.

Giskeødegård mener også at Datatilsynet ikke har vært nok på banen.

- Vi forventer at de må komme på banen på et eller annet tidspunkt for å bidra til å få på plass en praktiske løsninger som er i henhold til lovgivningen og som tydeliggjør ansvarsforholdene.

- Datatilsynet følger diskusjonen
Fagdirektør Catharina Nes i Datatilsynet forteller at de gjerne gir råd til virksomheter som spør, men at disse rådene må samkjøres med tilsynets kollegaer i Europa.

- Datatilsynet følger diskusjonen og har møter med industrien, men hvordan de nye personvernreglene skal håndheves overfor medie- og annonseindustrien må koordineres på europeisk nivå, slik at man får en harmonisert tilnærming. Datatilsynene i Europa har opprettet arbeidsgrupper der de møtes for å jobbe med tematikken, sier fagdirektør Catharina Nes.

Hun er positiv til at reklamebransjen i Norge utvikler en egen norm, men understreker at den må godkjennes av Datatilsynet.

- Annonseindustrien er global, så det vil være en fordel med normer som er harmonisert på europeisk nivå.

Gir gjerne råd: - Datatilsynet følger diskusjonen og har møter med industrien, sier fagdirektør Catharina Nes i Datatilsynet.